Informasjon om intervjuene

På denne siden vil vi legge ut en del av intervjuene Mirza har gjennomført med ledere, psykologer, kursholdere og fotballspillere. Intervjuene undersøker emner som ledelse, stress og utbrenthet i arbeidslivet, og er en del av prosjektet som skal danne flere foredrag som skal presenteres til næringslivet og øvrige aktører i Norge. De fleste intervjuene er på norsk, men det er noen også som vil være på engelsk da Mirza har intervjuet en rekke anerkjente psykologer, kursholdere og ledere innen disse emnene. Her vil vi legge ut kun intervjuer som er gjort skriftlig mens videointervjuene kan du finne under videoer.


Fra nå av kan du lese alle mine intervju om ledelse og stress med fotballspillere, psykologer og ledere her:



Interview with Psychotherapist D. U. Sivri about stress and burnout

I did a very interesting interview with psychotherapist, author, counsellor and motivational speaker D. U. Sivri about stress and burnout at the workplace. Sivri is a Qualified Psychotherapist and Motivational Expert that works for Mind Stations in London, Great Britain. He is also author of four books within personal development. His newest book will be about dealing with stress in the workplace. Sivri has worked within the field of psychotherapy for many years dealing with clients that have issues concerning stress and burnout, and have lived and worked in many countries. He have appeared on many TV & radio shows as well as being interviewed for many print publications.


Can you tell us little about yourself and what you work with?

Yes of course. I was born in East London and spent my formative years there, before going on to live, study and work in various places and countries. In total I have lived and worked in about seven different countries, and I have also travelled extensively around the world.

My interest in Psychology led me on to studying it, working with it and even writing about it! To date I have written six self help and personal development books, five of them have now been published. Book six is at my publishers and will be released in 2017. Working in the psychology and counselling sector I have many different types of clients. Some of them just need tweaking and improving to increase performance levels, whilst others need a more in depth psychological approach to deep rooted problems. Its all about helping people really. That is the essence of what I do.



You are a psychotherapist and have worked with issues such as stress and burnout at Mind Station:
Could you tell us what really stress is?

Thats a good and interesting question. People have different ideas about stress and what it is. Many people even think they need to be stressed to work optimally. But the reality is that stress has no benefits and it is a very debilitating thing indeed.

Stress can really be defined as a state of emotional and psychological strain or tension which is a result of very demanding and/or adverse situations and circumstances. Other results of being stressed lead to pressure, strain, tension, nervousness, anxiety and being extremely worried. These are all symptoms that are evident in the work place.




How can we recognize that we are stressed out at the workplace? (What I mean about that is what happens biologically and psychologically when we stress)

In many ways it is an individual thing. Just as our biological processes are all different, so are our neurological ones. Sometimes our sleeping patterns change, sometimes we eat more or less, we may feel lethargic or depressed even, some people feel restless, although the idea of being stressed is universal, the effects it has on us as individuals is unique in many ways. We need to know how we react normally and what our natural biorythms are. If we notice a change to these patterns then it could be due to stress or being overworked. Generally speaking we all know what our own personal responses are to situations, so we need to be mindful and vigilant to any changes we notice in ourselves, either biologically or psychologically.




What is it that makes us stressed out as human beings?

Again we need to speak generally here because over the years I have noticed different people react differently to different situations. Lets take road rage as an example. Some people sit in their cars and get extremely angry whilst driving. Other people are more patient and sit listening to music whilst in traffic or they use their time more optimally.


Trigger points for stress could include:

Conflict, work issues, family problems, relationship issues, losing a job, retirement, driving, and many other potential flashpoints of course.




Could you mention some examples of what actually makes us stressed out at the workplace?

Of course. Perhaps the greatest area of stress for most people revolves around work. Some areas I have helped people with over the years when it comes to work related stress includes:


  1. Conflicts with colleagues


  1. Dealing with a demanding boss


  1. Being overlooked for a promotion


  1. Feeling excluded from the team


  1. Having feelings of inadequacy


  1. Suffering from the “Imposter Syndrome”


  1. Feeling undervalued


  1. Being afraid to ask for a raise


  1. Having secret relationships and being fearful of being found out, and the subsequent consequences




As a psychotherapist that works with stress: Could you mention some common trends of what really makes us stressed out as human beings in everyday life and work life?

Yes of course. Perhaps the BIGGEST common trend that leads to stress in everyday life and in the work life revolves around people not being able to ‘switch off’. With the advent of technology, it means people now have mobile phones, tablets, computers, etc, which means they are constantly contactable so they are never really away from the workplace. Texts, calls, emails, and the like mean that people now have very little downtime away from work. They can be contacting while away from work, and even whilst away from work they find it very difficult to switch off.


Another major problem revolves around social media. If people aren’t busy with work, they are busy with non-stop communication, and/or non-stop checking of sites, apps, and the like, to see if they have any notifications, messages, likes, mentions, retweets, and everything else that leads to feelings of connection with family, friends and total strangers.


As human beings we are social creatures. Our whole survival thus far has been a result of working together, exploring together, hunting together, cultivating together, fighting together, and so on. So we are innately wired to communicate with each other and to be connected. That is how we survive as people. The old adage rings true here – United we stand, Divided we fall.


However we are not designed to constantly be switched on with no respite. We need breaks, rest periods, holidays, etc, but the problem with society today is that we have very little time, if any, for ourselves. This invariably leads to stress, both at the workplace and away from work.




In what terms do you think the way the society, technology and organizations are organized can influence the huge issue of stress and the challenges with that for us human beings? Please explain your answer.

Of course you can say that ultimately the responsibility lies with organizations and with society itself, but in reality, charity begins at home. In other words, you need to help yourself first and understand that you alone are most responsible for your health. However much a company or organization can influence the huge issue of stress, it is still an individual problem. If it were a society or company problem, then EVERYONE would be suffering from stress. The reality is that certain individuals and certain personality traits are more prone to stress.


Having said that, of course society in general and organizations have a responsibility for our well being. However a society that openly sells tobacco and alcohol in stores for example, must make you wonder if individual health is important for that society. And organizations that focus on profits, under paying staff, and where everyone is replacable, must make you wonder if the well-being of its staff is of any priority.


Thats why I believe as individuals we need to take more care of ourselves.





Why do you think human beings are stressed out in today’s society and organizations?

As mentioned, we are not designed to be constantly ‘switched on’ where we have no periods of mental calmness and peaceful thoughts. We need some respite and time where we can disengage from external pressures. It is very difficult nowadays in today’s society because the boundaries have become blurred as to when we work and when we don’t. More and more is expected of us from people in our lives, and for many people, the prevalance of social media means that they feel they have an obligation to people they haven’t even met. All this constant communication means that people have distorted views of themselves and of the world around them. They struggle to put down their phones meaning that their sleepong patterns are affected and they become over tired.


When it comes to work, many people are desperate to please and put unrealistic pressure on themselves as they work more and more. They believe it is expected of them, and in many organizations that could very well be true.
In fact, in some countries, Japan for instance, many people even work themselves to death, a condition knowns as Karoshi.


The ironic thing here being that performance isn’t always related to the number of hours you do. It is far better to work fewer hours and be more efficient than it is to work long hours with decreased effiency.





Stress management:

How can we handle too high stress levels either privately or in work place?

Good question. Again this is an individual thing although there are many general characteristics and defence mechanisms that we all have. Ultimately we need to distance ourselves from the stressors that affect us so that we can recharge and gain emotional balance once again. Being overly stressed is detrimental to our physical and emotional health, so we need to develop coping strategies to deal with too high stress levels. We can discuss stress management and solutions later on in this interview.





As a psychotherapist I assume that you use different techniques, strategies and methods to help people with high levels of stress: What kind of techniques and methods do you use to help people and organizations to reduce the high amount of stress levels?

Yes, another very good question. As a psychotherapist, I indeed use a number of techniques, strategies and tools, but what I find works really well is the art of listening. Most people are desperate for someone to talk to, they need a confidante to share things with. Sometimes, when I work for organizations – Corporate Counselling – its all about listening and providing an outlet for people to share their experiences. Of course, if therapy is required it is used, primarily Cognitive Behavioural Therapy to help people understand their thinking patterns and behaviours. The aim being to change unhealthy and maladaptive thought processes.


The key to ANY form of change starts with Acceptance. Most people live in denial so change can never begin until people recognize they have a problem in the first place.


Behavioural therapy is also used to help people understand that stress is a result of their continued thoughts and behaviours which have an adverse affect on their lives.


Acceptance leads to greater understanding, and through greater understanding the process of change can begin. As said, that’s the key here, greater awareness and acceptance.





How important is it for us human beings to experience motivation, happiness and sense of achievement at the workplace?

I will start to answer this question with a question.


Why do we go to work? Is it for money? Is it for recognition? Is it for respect?


The reality is that we all need money to survive. We all have bills to pay, we all pay rent or a mortgage, and we need to eat of course. After meeting our basic needs, we then have a higher level of being that we need to satisfy. We need to feel appreciated, we need to feel satisfied, and we need to feel a sense of pride and achievement. These feelings are universal irrespective of what we do.


Feeling motivated is extremely important, and being happy relates to how we feel about things. These feelings are based on our perceptions so it is extremely important that we view our surroundings in a positive light and in a positive manner. This leads to happiness, keeps us motivated and leaves us with a sense of achievement.





Reducing stress – We have now talked about stress management let’s talk about how we can solve the issue of high levels of stress: Which other methods could you use to reduce a high amount of stress?

Firstly, learn to recognize what stresses you and then look for coping strategies. One good method is learning to Disengage by distancing yourself from people or situations that stress you. Disengaging is very important when it comes to alleviating stress. Learn to recognize what your stressors are and then disconnect from them.


Relax. Make sure you find time to relax as often as you need to. If you are ultra busy then make a plan and schedule some rest and relaxation into your routine.


Listen to your body. As mentioned earlier, we are all individuals who act and react differently so learn to look for the signals that tell you your body is stressed. Stress and burn out manifest themselves in your body, so look out for signals that tell you something is wrong.


Take regular breaks where you can get away from what is affecting you negatively or from a stressful work environment. Its important to mentally and physically take a break from what is stressing you out.


Its also very important to build a strong support network of family and friends. Sharing what you feel and enjoying the company of loved ones is a great stress buster!


On that note, if you have children, play with them more often, and if not, get yourself a pet . Pets are great at helping you destress away from work.


You need to be proactive when it comes to destressing.





How can physical activity help people to solve the issue of too high stress levels at the work place or in private life?

Physical activity is very important when it comes to dealing with stress. Going for walks, exercising, going to the gym, and so forth, are vital factors. Not only does physical activity help you disengage and disconnect, it is good for you on a physiological level. Exercise helps you use your body in a good way, where activity leads to the release of feel good hormones such as endorphins, and increased activity helps you sleep much better also.


People should look for ways to increase their daily activity – walk more, take the stairs, take more breaks from the desk … Again its about being proactive in your efforts to destress and find a mental balance.





Burnout: We have now talked about stress but we know that lots of employees and leaders get burned out: What is the difference between stress and burnout?

Lets say that stress is the road that leads you there, and burn out is the final destination. This analogy should paint the picture of what is happening to us. Burn out is where you feel you cant go on anymore. The effects are physical, emotional and psychplogical. Burn out is best defined as being emotionally, and physically exhasted where you no longer feel motivated or have the syrength to continue. This is usually the result of prolonged and continuous stress and frustration.


So in many ways, stress is one of the symptoms that eventually leads to burn out. Once you get to burn out, you shut down on many levels.





We know that stress and burnout is interconnected together, but let us now talk about what is the reason why people get burned out in the workplace?

Some people define their lives through work, whilst others are genuinely addicted to work and struggle to accept the reality of their situation and of their symptoms. Many people are wired to keep pushing themselves and may be in denial of the reality they find themselves in.. Sometimes its companies and organizations that put pressure on individuals and people feel compelled to keep working to prove themselves, or to keep their jobs even.


Burn out has many warning signals beforehand. In many instances people ignore these symptoms unfortunately.






Is there some kind of personality traits that are more vulnerable to develop burnout then others? Explain your answer.

Some people are naturally more angst ridden and insecure. If you overly worry or are ultra competitive, then you could be more prone to being stressed when certain situations come up. As mentioned, if people live in denial to the symptoms they suffer, they are more likely to get burned out.


As said, dealing with problems in life and work issues is an individual thing. Some people are naturally calmer, whilst others are more prone to worrying and panicking, so it stands to reason that different personality traits react differently to certain stressors.





How can we prevent burnout at the workplace?

Its important we listen to our bodies, and its vital we take heed of the warning signals.


We can’t always expect others to be responsible for our own health so we need to take precautionary measures when it comes to our emotional and physical health. Take breaks, go on holidays, eat more healthily, exercise, moderate your drinking and if you smoke. Well you already know what you need to be doing!


Everything starts and ends with you. If you have done everything you possibly can and you still feel extremely stressed, then you may have to look at changing your job or career to find the mental balance you crave.





About your books in personal development – You have already written 4 books within personal development. Now you are doing your research on how to deal with stress at the workplace: Could you tell us about your research for your new book?

Yes I write in the Self Help and Personal Development genre and I have just released book five in the series of books. It is called The Secrets of Connecting and Understanding and it is geared towards helping the reader understand themselves and their work lives and private lives in a better manner.


As a Psychotherapist, I have studied and have worked with psychology for many years, so I have used my findings over my years of hard work, and I have also interviewed many people both in the workplace and away from the workplace to find out how they feel about stress at work and the various relationships they have with colleagues, bosses, family and friends which may contribute to the difficulties they encounter.


Much of what we worry and stress about revolves around our interactions with other people and how we connect with them, and what we understand about those interactions. This book is designed to improve connection and understanding which is based on research in the workplace and on countless interviews with people.





What was the purpose of initiating this project and writing the book?

Its important that we continually develop ourselves and that we continually educate ourselves. If a book can help someone create more meaning in their relationships, and more understanding of their environments, then the purpose of this book has been accomplished.


In today’s society it is imperative that we try to connect more in certain areas (and disconnect in others) and its vital that we have more understanding of ourselves and of the world around us.





How are you thinking that this kind of book will help people either privately or at the workplace?

Privately their platonic and romantic reationships will blossom. They will create more empathy and sympathy in their lives and their interactions with other people will become more meaningful as they connect with people on a deeper level. This of course leads to fewer arguments and more understanding with the people they interact with on a daily basis.


When it comes to the workplace, this book is the perfect companion to help alleviate stress and burn out. The principles, strategies and tools in this book are geared to help the reader have a calmer mind which is more focused on resolution rather than conflict. Dealing with stress is the key to work harmony, and this book shows you how to find what you are looking for.






Anything else you want to tell to people that is reading this?

I wish everyone a calm and peaceful life of course, and if that’s not possible then I wish them the strength to find the resolution they are looking for. Help is always at hand and we all need help from time to time, so don’t be afraid to ask for it. Talk to someone, or read something that will help you. Don’t be afraid to ask. Asking for help is a sign of strength – its a sign you recognize you need to develop and grow.


Dont wait. Life goes faster than you think!!





Intervju med psykologene Rebekka Th. Egeland og Carina Poulsen – stress og utbrenthet

Jeg gjennomførte et spennende og lærerikt intervju med psykologene Rebekka Th. Egeland og Carina Poulsen om stress og utbrenthet på arbeidsplassen. Intervjuet tar for seg både Rebekka og Carina sin erfaring som fagpersoner innen stress og utbrenthet men også en rekke tips og tiltak fra boken deres «Hverdagspsyk – hvorfor har jeg det sånn? Hjelp til å stå i motgang» som du kan lett praktisere i din arbeidshverdag eller i ditt privatliv. Intervjuet er ganske langt så hvis du har kun interesse av å lese noe av dette så kan du bla deg igjennom siden og finne et spørsmål eller emne som er mest interessant for deg. Du finner alle mine skriftlige intervju under intervjuer på vår hjemmeside:


Navn: Carina Poulsen og Rebekka Egeland


Tittel: Psykologer


Yrke: Carina Poulsen jobber som klinisk psykolog i eget foretak, og Rebekka Egeland arbeider som leder i Falck Helse (viseadm.dir).


Aktuelt: Sammen er de ute  med ny bok denne høsten på Cappelen Damm: «Hverdagspsyk – hvorfor har jeg det sånn? Hjelp til å stå i motgang».



Kan dere fortelle oss litt om hvem dere er og hva dere jobber med? 

Carina Poulsen er utdannet klinisk psykolog (cand. psych.) og har et selvstendig foretak hvor hun samarbeider tett med Falck Helse. Gjennom sitt foretak Psykolog Carina Poulsen AS tilbyr hun individuell terapi, samt kurs og foredrag for privatpersoner og mot næringslivet. I tillegg underviser hun gruppetimer i kondisjonstrening og yoga. Carina har en 2-årig videreutdannelse i Kognititv Terapi og tar for tiden en 5-årig spesialistutdanning med fordypning i Klinisk Arbeidspsykologi. I tillegg er Carina utdannet innen personlig trening, gruppetrening, yoga og mindfulness. Carina brenner for å gjøre psykologi tilgjengelig for folk flest, og for arbeidslivet. Hun er spesielt engasjert i lettere psykiske lidelser, og har flere års erfaring med diverse kurs og foredrag både for bedrifter og privatpersoner.


Rebekka Egeland er utdannet klinisk psykolog (cand. psych.) og jobber i dag som leder i Falck Helse. Her arbeides det med å fremme god fysisk- og psykisk helse i befolkningen gjennom lett tilgjengelige og tverrfaglige tilbud for å redusere sykefravær og tidlig uføre. I 2008 skrev hun bestselgeren «Mindfulness i hverdagen» som har solgt over 40.000 solgte eksemplarer. Hun har også gitt ut kursledermanualen- og arbeidsheftet «Mindfulness-basert kognitiv terapi» (2012) og er medforfatter av boken «24-timers livsstil – sunn, sterk og frisk» (2015) som er basert på Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet og kosthold. Hun har en videreutdannelse i Mindfulness fra USA og tar for tiden en 5-årig spesialistutdanning i organisasjonspsykologi. Hun er opptatt av å formidle psykologisk kunnskap, normalisere psykiske lidelser og fjerne tabuer, og har over flere år holdt en rekke kurs og foredrag for både helsepersonell og bedrifter i offentlig- og privat sektor.


Sammen er de ute med ny bok på Cappelen Damm som heter «Hverdagspsyk – hvorfor har jeg det sånn? Hjelp til å stå i motgang». Hensikten med boken er å bidra til økt kunnskap om psykologi i befolkningen – hvorfor vi tenker, føler og reagerer som vi gjør og hvordan vi kan få det bedre med oss selv og omgivelsene. For mer informasjon om boken og tema-videoer om bl.a. stress se



Dere er psykologer og har jobbet med stress og utbrenthet i flere år: 

Kan dere forteller oss hva er egentlig stress? 


Både dyr og mennesker har en stressrespons som gjør at vi er i beredskap når vi føler oss truet, og hjelper oss derfor å overleve. Stressresponsen fungerer som en beskyttelse og gjør at vi handler ved enten å flykte eller kjempe når en fare truer oss. Dette er god overlevelse. Hjertet ditt pumper raskere, lungene tar inn mer oksygen og blodtrykket øker. Frigjøring av kortisol, som er vårt viktigste stresshormon, gjør det mulig å handle raskt i situasjonen – du blir rustet og klar for «kamp». Samtidig vil kortisol-frigjøringen forstyrre evnen til gjøre andre oppgaver fordi alle krefter brukes til å kjempe. Våre forfedre var jegere og helt avhengige av denne reaksjonen for å overleve.


Vi kan skille mellom hensiktsmessig og uhensiktsmessig stress. Hensiktsmessig stress handler nettopp om når alarmberedskapen aktiveres så vi kan overleve, eller prestere bedre for eksempel under en eksamenssituasjon. Vi bruker imidlertid oftest stressbegrepet når vi snakker om den uhensiktsmessige reaksjonen – når reaksjonen ikke blir konstruktiv, og vi føler oss overveldet. Vi må også skille mellom naturlig reaksjon på unaturlig situasjon, og omvendt. Det er naturlig å bli veldig aktivert i en ekstremsituasjon som krever at vi handler raskt, eller hvis vi har altfor høye krav på jobb i forhold til mengde tid og ressurser. Omvendt er når reaksjonen er overdreven, eksempelvis når en oppgave i jobbsammenheng får altfor mye fokus eller frykten for ikke å prestere godt nok overtar for mye.


Utdrag fra «Hverdagspsyk»:

I vår tid har vi også behov for å kunne reagere umiddelbart – som hvis det for eksempel plutseling kommer en bil rundt en sving og rett mot oss. Da rekker vi nesten ikke å tenke før vi har flyttet oss, og reaksjonen skjer nærmest automatisk. I dag har vi derimot ikke så mange konkrete farer som vi hadde tidligere. Likevel kan vi oppleve å bli overveldet av stress fordi vår indre stressreaksjon har nemlig ikke forandret seg, til tross for at omstendighetene er endret. Det er ikke lenger fare for å møte en farlig bjørn på gaten, men det kan tenkes at vi møter en rekke ”bjørner” i hverdagen som vi ikke lenger ser så tydelig, men som fører til akkurat samme kroppslige reaksjon. Det kan for eksempel være en opplevelse av å være utilstrekkelig, eller tanken på alle e-poster som skal besvares. Vi kaller det «mentale trusler» som kan sette oss i en alarmert tilstand. Sagt på en annen måte, så er det som om man hører tuting, men det er ingen bil denne gangen. Det er såkalte «falske alarmer» og de skaper unødvendig panikk og gjør oss ute av stand til å slappe av. Dette er viktig å forstå for å vite hvordan vi kan håndtere stress. Vi kan jo ikke endre forutsetningene våre – menneskehjernen og teknologiens utvikling – men vi kan håndtere det annerledes.


Menneskets store utfordring er hjernen vår klarer ikke å skille mellom et farlig dyr og en tidsfrist på jobben. Den vil derfor reagere på bakgrunn av hvordan man tolker det man står overfor. Med andre ord, hvorvidt man opplever situasjonen som en trussel eller ikke. Dette er årsaken til at vi kan oppleve å nærmest miste fatningen når vi blir overveldet av arbeidsoppgaver, eller når vi har glemt å betale regninger. Vi dør ikke av det, men vi reagerer nærmest som om det handler om liv og død.



Hvordan kan vi gjenkjenne at vi stresser på arbeidsplassen? 

  • At vi multi-tasker (prøver å gjøre for mye, på en og samme tid)
  • At vi er på auto-pilot (dermed ikke i stand til å legge merke til stressymptomer)
  • At vi skriver mye feil i e-poster (utelater ord og/eller mye stavefeil)
  • At vi ikke har tid til lunsj, ta en kaffe, snakke med kollegaer
  • At vi tenker på jobb når vi er hjemme
  • At vi ikke får sove og tenker på alt vi må rekke neste dag/uke


  • Tanker – “Jeg må rekke alt”, “hva hvis det ikke er bra nok”
  • Følelser – frykt, tristhet, irritasjon, frustrasjon, skam, dårlig samvittighet
  • Kropp – anspenthet, ubehag, vondt i magen, hodepine, kvalme
  • Handling – manglende fokus, kaotisk, vanske med å prioritere, gjør feil, hektisk



Hva er det som gjør at vi stresser? 

Først må vi skille mellom indre og ytre stress.


Indre stress er tanker, forventninger, krav – både til oss selv og som vi tror andre har til oss. Såkalte «mentale trusler». Ytre stress er for høye krav og forventninger utenfra – som for kort frist på en arbeidsoppgave, eller for høyt tempo i hverdagen, fullpakket kalender.


Det som gjør at vi stresser kan f.eks være:

  • Vi fokuserer for smalt og glemmer å løfte blikket og set det store bildet.
  • Vi tolker negativt og fokuserer på risiko eller avvisning.
  • Vi ikke klarer å sette grenser både for oss selv og for andre.
  • Vi stiller for høye krav og forventninger til oss selv, kombinert med å ha for liten tid.




Kan dere nevne noen eksempler på hva som gjør at vi stresser på arbeidsplassen eller privat? 

På arbeidsplassen kan det være frykt for å ikke være god nok, prestere godt nok eller gjøre feil. Det kan også være for høyt tempo, dvs for høy arbeidsbelastning kombinert med for liten tid, mange avbrytelser, og støy fra åpent kontorlandskap.


Privat kan det være for tett kalender og for høye forventninger til hva man skal rekke som eksempelvis trene og se bra ut, lage mat fra bunnen, se familie og venner, holde husholdningen osv. Vi lever i en tid hvor mange ønsker å utnytte tiden og eget potensiale, få gjort ”alt”, og hvor de nødvendige pausene uteblir.



Ut ifra at dere er psykologer og jobber med stress; 

Kan vi trekke noen likhetstrekk ved hva som egentlig stresser oss mennesker mest i hverdagen og på arbeidsplassen?

Ja, for mye som «burde», «skulle», «må» gjøres innen for kort tid. Det kan også være for lite fokus på prioritering, tørre å si nei og sette tydelige grenser – i ønsket om å få gjort mest mulig og best mulig. I tillegg nedsettes evnen vår til nettopp å prioritere og ha perspektiv når vi er i en tilstand av stress. For mange er også frykt for hva andre vil tenke, frykt for å skuffe andre eller ikke leve opp til forventninger – dette både på jobb og hjemme.




I hvilken grad tror dere måten samfunnet, teknologien og organisasjoner er organisert og har utviklet seg har betydning for stressproblematikken blant mennesker? Begrunn hvorfor dere tror det er slik. 

Utdrag fra boken «Hverdagspsyk»: 

I en arbeidshverdag preget av informasjonsoverflod blir vår arbeidskapasitet og hjernefunksjon utfordret. Veien er kort til å forbli i et kronisk alarmberedskap hvor vi blir mindre fleksible, dårligere beslutsningstakere og mindre produktive. Det krever at vi evner å sortere, prioritere og sette ned tempo, både privat og i arbeidssammenheng. Det handler om å sette grenser og justere forventninger. Vi har absolutt evne til å gjøre mye og ofte, men ikke alt på en gang over lengre tid. En toppidrettsutøver må for eksempel ha hvile for å dra mest mulig nytte av treningen. På samme måte må vi også ha pauser for å kunne klare å fortsette med de oppgavene vi har foran oss. Forsøk på å trumfe en evigvarende gjøremålsliste av oppgaver vil derfor bare gjøre oss psykisk og fysisk utmattet. Selv om vi vet at vi må ta pauser, går vi allikevel i de samme fellene; «hvis bare … så skal jeg bli lykkelig». Dermed lar vi tilfredshet – her og nå – nedprioriteres til fordel for et jag som vi tror på et eller annet tidspunkt er verdt strevet. Resultatet forblir imidlertid et vedvarende stress hvor vi aldri kommer helt til mål og en følelse av å hele tiden være på etterskudd.


Kravene som stilles i dagens arbeidsliv om å skulle være omstillingsdyktig og mer tilgjengelig, ofte i et åpent kontorlandskap, krever gode verktøy for mestring. Stor grad av frihet er positivt helt til man må være så tilgjengelig at man ikke har noe frihet igjen. Din opplevelse av frihet er avhengig av at du faktisk tar pauser og «logger av» mentalt. Det blir viktig å finne mellom-rommene, skape dem, og bruke dem konstruktivt. Uansett hvor ressurssterk du er, eller hvor mye du er vant til å mestre samtidig, trenger du pauser du også. På samme måte som en toppidrettsutøver må hvile for å oppnå optimale prestasjoner, må vi også verne om våre mentale ressurser. Vi har begrenset mental kapital, og vi må derfor lære å forvalte konsentrasjonen vår på en god måte, så vi ikke «bruker opp» alt samtidig. Det å ta pauser gjør faktisk at man presterer bedre, mens multitasking gjør at man blir mindre produktiv.




Håndtering av stress

Hvordan kan man håndtere et for høyt stressnivå enten privat eller på arbeidsplassen? 

Utdrag fra ”Hverdagspsyk”:



10 råd for å håndtere stress og få mer ro og glede i hverdagen:


  • Bli bevisst dine verdier, evner og muligheter


Det er viktig å finne det du er god på og som er i tråd med dine verdier, og så dyrke dette. Man er som oftest best på det man mestrer, og ofte er det det man interesserer seg mest for. Det kan bety mindre penger og prestisje, men du kan samtidig få mer tilfredshet og glede. Fellestrekk hos de som er fornøyd med jobben sin er at de virkelig elsker det de gjør, de er fokusert på sitt mål og gir seg ikke før det nås, de er opptatt av stadig forbedring, de er rause med andre og de gjør noe som handler om å gi tilbake til samfunnet.


  • Planlegging og energiregnskap


Enten det er i jobbsammenheng eller privat, kan det være nyttig å føre et energiregnskap. Det er spesielt viktig hvis du er sårbar for stress og utmattelse. Et energiregnskap kan føres på mange måter, du kan finne ditt eget system, men det skal handle om å rydde, sortere og få oversikt. Hensikten er å skape såkalt «work-life balance», altså en god balanse mellom arbeidsliv og privatliv, slik at det ene ikke går ut over det andre. Du kan skille mellom det som gir deg noe, og det som krever noe av deg, så har du oversikt over nærende- og tærende aktiviteter. Altså hva som gir deg energi, og hva som tapper deg for krefter. Du kan også se på hvor mye det krever kontra hvor mye det gir. Det er ikke så farlig hvordan du løser det rent praktisk, så lenge du opplever at du er i balanse og har overskudd. En oversikt som dette kan gjøre det tydelig for deg hva du trenger og mangler, slik at du lettere kan disponere tiden din på en måte som er riktig for deg.


  • Ta tak i stresset med en gang – ikke utsett!



Med en gang du legger merke til at du står ovenfor en potensiell trussel, når det «rykker» litt innvendig, så stopp opp, ta et steg tilbake og ta tak i det med en gang – ikke utsett! Flytte fokus fra: «om jeg klarer det» til «hvordan skal jeg klare det». Når vi tenker «hvordan skal jeg klare det», er vi ikke i tvil om vi klarer å mestre situasjonen eller ikke, men vi blir nysgjerrige og løsningsorienterte med flere valgmuligheter.


  • Prioritere


Lag en liste over alt som må gjøres. Da får du både full oversikt over alle oppgavene, samtidig som du får dem «ut av hodet» og ned på et papir. Det skaper distanse og litt mer kontroll over alle «ballene i luften». Deretter lager du en ny liste med disse oppgavene i prioritert rekkefølge. Alt er ikke like viktig, og det er heller ikke mulig å gjøre alt samtidig. Hva må gjøres først, og hva kan vente? Du kan for eksempel dele de inn i tre kategorier: «Viktig», «Mindre viktig» og «Kan vente».


  • Delegering



Bruk prioriteringslisten over og se hva det er du kan be om at noen andre tar. Er det kun deg som kan utføre oppgavene? Blir det katastrofe om du ikke gjør det selv? Hva er det verste som kan skje? Kan du eventuelt gjøre det sammen med noen så du ikke sitter med alt alene? Det er lov å formidle at du selv ikke har anledning. Det er ikke mulig å gjøre alt selv og det er nødvendig å posisjonere kreftene sine.



  • Begrensning



Det er ikke mulig å gjøre alt, og spesielt ikke på én gang. Forskning viser faktisk at multitasking ikke gjør oss mer effektive, snarere tvert imot. Vi blir bare mer stresset, og hver enkelt oppgave blir utført dårligere. Gjør derfor kun én ting av gangen og gjør det i sakte tempo. Stopp gjerne opp underveis, legg merke til pusten, reis deg opp og ta noen små pauser.

Når det gjelder privatlivet, kan det være lurt å ikke legge for mange planer. Husk at noen henter energi alene, mens andre får mye energi av å være med mange mennesker. Kjenn etter hva som er godt for deg, og følg «den indre stemmen». Vær også bevisst på å være sammen med de menneskene som gir deg energi og glede, fremfor de som tapper deg for energi.



  • Sett grenser og vær tydelig



Gjennom å sette grenser kan du øve på å ta deg selv på alvor ved å si nei. Husk at du har en berettiget stemme, og bare du vet når nok er nok. Sjefen din har ingen forutsetninger for å kjenne dine grenser, så det er ditt ansvar å gjøre vedkommende bevisst på det ved å si fra. Sett deg ned og sett ord på hvordan du har det, og hvorfor du sier fra. Vær tydelig, uten å måtte unnskylde eller forklare deg. Det er tilstrekkelig å si: «Beklager, men jeg har ikke kapasitet». Et tydelig «nei» betyr ikke at du er egoistisk, snarere tvert imot. Det betyr at du både tar hensyn til deg selv, men faktisk også andre.




«Jeg skulle gjerne hjulpet deg, men akkurat nå har jeg dessverre ikke anledning. Er det noen andre som kan hjelpe deg?».



  • Ha mot til å be om hjelp og støtte



Et eksempel på å være såkalt «flink pike» er å utføre 9 av 10 oppgaver, for så å være skuffet resten av dagen fordi man ikke fikk fullført den siste. Det kan være en følelse av plikt knyttet til at man «burde» ha prestert bedre og brukt tiden mer effektivt. Alt man foretar seg skal ha en form for nytteverdi. Dersom du kjenner på mye ansvar og har en sterk pliktfølelse, kan det være at det er spesielt vanskelig for deg å ikke be om hjelp eller støtte fra andre. Mange perfeksjonister «holder ut» helt til de ikke klarer mer. Dersom du kjenner igjen dette mønsteret, har du nå en anledning til å bryte det og gjøre det annerledes denne gangen. Det er både naturstridig og umenneskelig å være perfekt. Det er verken en endelig eller konstant tilstand, fordi livet er forgjengelig og stadig i forandring. Det blir nye krav hver eneste dag som gjør hverdagene slitsomme hvis man ikke setter grenser.



Dersom du er en som påtar deg mye ansvar, har du nå mulighet til å heller ta ansvar for å ikke sette deg i en situasjon hvor alt står og faller på deg. Det betyr at du må øve deg på å ikke si ubetinget ja – men å tillate andre å ta ansvar.



  • Fysisk aktivitet, hobbyer og interesser 



Å frigjøre seg helt fra jobb når du kommer hjem kan være vanskelig når du vet det er mye som ikke er gjort og «bør» gjøres. Det er nettopp derfor det er viktig å legge fra seg PCen på jobb og ikke sjekke jobb e-post på mobilen for å få pauser fra vedvarende indre stress. En god måte å legge fra seg jobben før man kommer hjem, er å erstatte jobbrelaterte aktiviteter med en hobby – en lystbetont aktivitet som får deg til å tenke på noe helt annet. Det kan for eksempel være å lage mat, lytte til musikk, gjøre noen enkle yogaøvelser, fordype deg i en bok, et magasin eller en blogg som inspirerer deg, eller gå en tur.



Fysisk aktivitet er spesielt gunstig for å redusere stress fordi endorfiner som serotonin og noradrenalin frigjøres. Videre kan du oppleve mestring, få fokus på noe annet, og kroppen kan føles mer avslappet og fri.



  • Mindfulness



Ved å puste dypt ned i magen, kan du aktivere nervesystemet som hjelper deg til å slappe av. Når det parasympatiske nervesystemet er aktivt så senkes blodtrykk og hjertefrekvens, og du vil kunne opprettholde energien gjennom dagen.



Ta pauser

Fem minutter uten aktivitet kan være det mest produktive du gjør i løpet av en dag. Hva skjer med evnen din til å fokusere, konsentrere deg, å tenke fleksibelt og treffe gode beslutninger når hodet har fått litt pause og ro?



Uforutsette pauser og «ventetid»

Kø i butikken, rødt lys og forsinkelser i kollektiv transport er eksempler på daglige kilder til irritasjon og stress. De kan samtidig anses som gyldne anledninger for å stoppe opp, puste rolig og hente krefter.



5 dype pust

Ved behov kan du velge å bli ved pusten til du kjenner deg klar for en ny arbeidsøkt. Fem pust en gang i timen kan hjelpe deg til å tenke klart, og ganske enkelt gi opplevelsen av å ha mentalt overskudd.



Benytt transportetapper til å roe ned

Transport-etapper er luker som kan brukes til å koble av. Enten du er mellom møter, eller til- og fra jobb, så kan du benytte anledningen til å puste og roe ned.



Planlegg lunsj hver dag

Sett av tid i kalenderen til lunsj hver dag og benytt gjerne lunsjen til å tenke på og snakke om andre ting enn jobb. Lunsj er viktig både for å få drivstoff til å kunne fungere, for å få et mentalt avbrekk, for å snakke med kollegaer. En leder går foran som et godt eksempel ved selv å ta lunsjpause.




Legg inn pauser i kalenderen, mellomrom. Det kan være lurt å booke kalender 80% og ha de siste 20% til å ta det som eventuelt oppstår i løpet av dagen. Legg arbeidsoppgaver som krever dyp konsentrasjon og kreativ tenkning til den delen av dagen hvor du fungerer best.



Hvor viktig er det for oss mennesker å oppleve mestring, trivsel og glede på arbeidsplassen?

Det er avgjørende for å ha engasjement og motivasjon over tid.



Utdrag fra «Hverdagspsyk»:


Flow – å være i en god flyt

Den amerikanske sosiologen og psykologen, Corey L.M. Keyes har lansert begrepet «flow», et sentralt sentralt begrep innen positiv psykologi, som handler om en tilstand hvor vi føler vi fungerer optimalt. Kanskje kan du huske en gang du arbeidet hvor du var full av energi, fokus og glede, og hvor du opplevde mestring? Da var du sannsynligvis i en god «flow», på norsk kalt «flyt». I følge Keyes er det følgende forhold som fører til flyt, og de er alle avhengig av hvilke valg vi tar i hverdagen:


  • Engasjement og følelse av mening

Når du har et personlig engasjement, og opplever at det du gjør har en hensikt og gir mening for deg og for andre.



  • Nærhet til andre mennesker

Når du opplever at mennesker rundt deg, som kjenner deg på godt og vondt, aksepterer hele deg – akkurat som du er.



  • Autonomi og mestring

Når du opplever å kunne påvirke – være med på å styre og velge – og få til det du gjør. Keyes sier at: «happiness is an activity – a way of doing life». Lykke er altså noe vi må aktivt gjøre for å kultivere. Det er et bevisst valg, fremfor noe vi kan sitte og vente på at bare skal komme til oss. Han mener at du kan få engasjement og glede i livet ditt ved å handle i tråd med dine unike styrker og verdier. Samtidig er det viktig å ikke overforbruke styrkene dine, for eksempel er det fint å være empatisk, men hvis man blir så omsorgsfull at det er selvutslettende, så har det til syvende og sist liten verdi.





Vi har nå snakket om stress men vi vet at det er svært mange i arbeidslivet både ledere og ansatte som opplever å møtte veggen og bli utbrent: 


Hva er forskjellen mellom stress og utbrenthet? 

Skillet mellom utbrenthet og stress kan være hårfint. Stress er en reaksjon på en belastning: «Jeg føler at jeg ikke strekker til noe sted; verken hjemme, på jobben eller overfor venner». Utbrenthet er derimot når det har vært så stor belastning over tid at kroppen sier stopp! Det går ikke å fortsette i samme tempo: «Jeg føler meg helt tom, jeg har ingenting mer å gi». Når stress går over i utbrenthet er ulikt fra person til person. Ved stress vil man ganske raskt få det bedre ved å for eksempel sette ned tempo. Ved utbrenthet er kroppen derimot så utmattet at den ofte trenger lengre tid på å komme seg tilbake til normaltilstand, men ikke nødvendigvis. Noe av det mest utfordrende for mange som har vært utbrenthet er det å akseptere at man ikke lenger kan det man vil og er vant til. Man vil så gjerne, men det går ikke.



Man kan fortsatt ha dager med litt overskudd, men hvis man da ikke holder tilbake, kan overskuddet gå over i utmattelse fra et øyeblikk til et annet. Dette skaper naturligvis stor frustrasjon. Utmattelse handler ikke bare om å være sliten i kroppen, men også om at hodet ikke fungerer lenger, man har en såkalt kognitiv svikt. Evnen til å konsentrere seg, ha fokus, prioritere og ta viktige beslutninger er derfor kraftig redusert. Selv enkle oppgaver blir vanskelige å håndtere.



Vi vet at stress og utbrenthet henger godt sammen, men kan du fortelle oss hva er det som gjør at noen utvikler utbrenthet? 

Mange som er utbrent får i tillegg skyldfølelse for ikke å klare det tilsynelatende «alle» andre klarer. Utbrenthet er dermed tett forbundet med perfeksjonisme. Vi sammenlikner oss med kollegaer og får tanker som: «hva vil sjefen og de andre tro om meg hvis ikke jeg mestrer oppgavene?». Men det vi gjør for å bli likt og få ros av sjefen eller kollegaer, er nettopp det som skaper avstand og dermed hindrer et godt samarbeid. Vi er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne utvikle oss, og derfor er det viktig å spille hverandre gode, men når god nok ikke er godt nok, blir selvbildet vårt stadig truet og vi klarer ikke lengre å bli gode lagspillere. Bare tanken om å ikke bli godtatt og akseptert av andre kan i seg selv være for overveldende. Vi beskytter derfor oss selv ved å skjule våre begrensninger, av frykt for ikke å bli «avslørt» som uperfekte. Når selvbildet handler om hva man presterer, kompenserer man med å fremstå som tøff og en som «kan alt». Da er veien til utbrenthet kortere.



I ledernytt i høst sto det at over 70% av unge ledere og ansatte er i risikofare for å bli utbrent eller har vært utbrent i sin karriere. Hva tror du årsaken er til at tallet er så høyt i Norge? 

Det er et stort ansvar og mange arbeidsoppgaver som skal gjøres. Potensialet er derfor stort for å bli stresset som leder hvis man ikke tar aktive og bevisste valg hver eneste dag. Som ung har man ikke nødvendigvis lært seg dette, dvs å planlegge godt nok, prioritere, begrense arbeidsmengde, sette grenser/si fra/si nei så man lærer ofte dette «the hard way». Det er i hvertfall min erfaring og det jeg også opplever de fleste ledere/toppledere har erfart også. Det betyr at det å feile og ha hatt noen «runder i ringen» er både normalt og bra – hvis man tar lærdom av det.



Synes denne figuren illustrerer det godt:




Hvordan kan man forebygge utbrenthet på arbeidsplassen?

Sørge for at medarbeidere får kunnskap, f.eks gjennom kurs/foredrag om stress og selvledelse; hvordan de selv må ta ansvar for å forebygge utbrenthet. Leder har også et ansvar for å tilrettelegge for at alle kan gjøre en god jobb – i trygge rammer. Man må også ha god dialog med hver enkelt underveis og følge opp de som kan være i faresonen.


Boken «Hverdagspsyk – hvorfor har jeg det sånn? Hjelp til å stå i motgang»





Kan dere fortelle oss hva denne boken handler om og hva hensikten med boken er?

Hensikten med å skrive boken var å gjøre psykologisk kunnskap tilgjengelig i befolkningen, normalisere psykiske lidelser, og bryte ned tabuer. Boken er svært aktuell både for privatpersoner så vel som for næringslivet. Ledere får innsikt i hvordan de virker på sine medarbeidere, og ansatte får innsikt i hvordan de virker på hverandre. Boken gir kunnskap og forståelse som gir både leder og medarbeider et godt utgangspunkt for å ta best mulig vare på både seg selv og sine kollegaer – som igjen vil påvirke produktivitet og effektivitet, i tillegg til å forebygge og hindre sykefravær.


Med høyere krav til omstilling, evne til selv-ledelse, kontorplasser i åpent landskap, og mulighet for hjemmekontor, blir det ekstra viktig å sørge for trygghet, samhold, og ledere som evner å være nære – for nettopp å gi næring til forutsigbarhet. Det er med andre ord behov for en ny måte å jobbe på – en måte som tar høyde for arbeidslivets utfordringer, men også menneskehjernens begrensninger. Nære ledere handler ikke om nærhet i fysisk forstand, men ledere som er mentalt tilstede og virkelig ser sine medarbeidere. Å kjenne sine medarbeidere i en slik utforutsigbar arbeidshverdag krever sitt. Det er helt avgjørende at medarbeidere har tillit til og er trygge på sine ledere for å kunne trives og dermed levere. Hvis en leder kjenner sin medarbeider, vil lederen også lettere fange signaler på at man må iverksette tiltak tidsnok.


Arbeid er viktig, og det er nettopp gjennom jobben at mange opplever å ha identitet, tilhørighet, gode relasjoner, og en god hverdag. Dermed kan jobben bli ekstremt viktig for en medarbeider, spesielt i en periode med psykiske utfordringer. For en medarbeider som opplever depresjon, angst eller stress, er det helt vesentlig å oppleve støtte fra leder for å komme tilbake til arbeid. Det å være i jobb er særdeles viktig for god psykisk helse. Arbeid handler om identitet, tilhørighet, fellesskap, mening, følelsen av å være nyttig og kunne bidra, i tillegg til at det gir gode rammevilkår og rutiner i hverdagen. Det er derfor viktig at ledere vet noe om mental helse, uten at det betyr at ledere skal ta ansvar for medarbeidernes helse. God tilrettelegging og av arbeidsoppgaver derimot er nødvendig. Medarbeider har også en plikt til å bidra i denne prosessen. Dersom medarbeider er trygg på lederen sin, så vil man lettere kunne være åpen, og da er det naturlig nok enklere for leder å gjøre gode tilpasninger.



Har dere noe annet dere vil trekke fram som dere ønsker å formidle til våre lesere?

Det mange sliter med som er stresset/i ferd med å bli utbrent, det er å vise sårbare sider; dvs å fortelle at man er sliten, be om hjelp, si at man trenger en pause osv (sterkt korrelert med perfeksjonisme). Det som hindrer oss i å være sårbare og vise andre hvem vi er, og hvordan vi faktisk har det, er skam. Når vi er i tvil om vår verdi og usikre på at vi er gode nok, tør vi heller ikke å vise hvem vi er og hvordan vi egentlig har det. Da vil det å være sårbar være en stor trussel, fordi vi risikerer å bli «avslørt» for å ikke være god nok. Skammen springer ut fra en universell frykt for ikke bli godtatt eller akseptert av andre mennesker, og denne frykten fører til at vi skjuler enkelte sider ved oss selv, til fordel for andre og mer polerte sider. Skam handler derfor om å være flau over noe og en sentral tanke er: «hva vil andre tro om meg?». Man er redd for å bli foraktet og ikke sett på som god nok. Skammen har derfor en sentral betydning i våre relasjoner. Hvordan vi håndterer skammen vil enten føre oss nærmere andre mennesker, for eksempel når vi tør å være sårbare og fortelle andre hvordan vi faktisk har det, eller føre oss lenger bort fra andre mennesker, ved å for eksempel fremstå som ufeilbarlig og perfekt.


Det er viktig å skille skam fra skyld. Skyld er noe vi føler når vi har gjort noe galt. Det er en nyttig følelse fordi det er sunt å kjenne ubehag når vi har såret eller skadet noen andre med det vi gjorde eller unnlot å gjøre. Det gir oss en mulighet for oppreisning og kanskje be om tilgivelse. Skammen derimot handler ikke om å gjøre noe feil, men om å være feil. Tankene kan være:  «Det er noe galt med meg» eller «jeg mangler noe». Skammen handler derfor om det dypeste i oss, og utrykker seg i relasjonene rundt oss. Ved skam er identiteten, såkalt «selvet» i fokus, mens ved skyld så er samvittigheten i fokus – med andre ord en indre konflikt på bakgrunn av en hendelse som har skjedd.


I vår prestasjonsorienterte samfunn kan feil ofte fremstilles som noe negativt. Det kan det også være, men samtidig er det vanskelig å se for seg at man kan gå gjennom livet som feilfri. Kanskje er det nettopp feil som fører til læring, og som igjen kan både føre til at man feiler mindre i fremtiden,  men også at man får økt bevissthet og kunnskap om hva man må gjøre annerledes. Suksessfulle mennesker har ofte en historie med mye prøving og feiling. Det er bare det at feilingen ikke alltid synes like godt. Dermed er det lett å få en urealistisk forestilling om hvor mye andre mennesker feiler sammenliknet med seg selv. I enkelte sammenhenger er det katastrofalt å feile, men i de aller fleste sammenhenger har feil ubetydelige konsekvenser i den store sammenhengen. Å feile kan i visse tilfeller også være ganske befriende, både for den som feiler men også for omgivelsene. Det er noe menneskelig over å feile, og vi feiler alle sammen.


Skam opprettholdes- og blomstrer av hemmeligholdelse, stillhet og selv-bedømmelse. Når den først har fått plass, så kan den spre seg, tappe deg for energi og være en barriere for glede. Den påvirker vår relasjon til andre mennesker slik at vi lettere blir utsatt for å oppfatte uskyldige hendelser som krenkelser. Skammen i seg selv er ikke farlig, den vil komme- og den vil alle kjenne på. Det er måten vi forholder oss til den som gjør at vi lider. Hvilken relasjon vi har til vår egen skam er derfor sentralt. Ved å gå nærmere det som utløser skammen og erfare den, så blir sårbarheten veien til frihet, fremfor en hindring.


De som ofte er mer robuste mht stress erkjenner- og omfavner sin sårbarhet fullstendig og tåler derfor skammen. De vet at de er verdifulle, uavhengig ytre omstendigheter, og de tviler ikke. De er bevisst på hva som trigger skam hos dem, og de stopper de opp og tar et steg tilbake når disse situasjonene oppstår. De våger å være uperfekte, og de er villige til å gi slipp på hvem de trodde de måtte være og hva de trodde andre forventet at de skulle være. De har omsorg for seg selv, og tør å fortelle andre om hvordan de har det når livet er tøft. De mener at det å være sårbare er det som gjør dem elskverdige, ekte og fine. De snakker om skam og tør å fortelle sin historie «jeg er sliten» eller «jeg har vært utbrent», og aksepterer hvordan det egentlig er. De vet at man har ingen garantier i livet.



Intervju med Ingrid Schjelderup Bygland fra Dale Carnegie – Ledelse

Jeg tok en prat med lisensiert trener og prestasjonskonsulent Ingrid Schjelderup i Dale Carnegie Training Norge om ledelse og kommunikasjon. Hun leverer blant annet praktisk trening innen lederskap, kommunikasjon og salg til bedrifter i Norge og har delt s I dette intervjuet får du en litt annen vinkling enn mange av de øvrige intervjuene da Ingrid snakker både om hennes erfaringer med ledelse og erfaringene hun har hatt med praktisk trening av ledere i Dale Carnegie Training Norge. Mange av mine skriftlige intervjuer finner du også under intervjuer på vår hjemmeside:



Kan du fortelle oss litt om hvem du er og hva du jobber med? 

Dale Carnegie Training Norge jobber med å få ansatte og bedrifter til å prestere bedre. Vi leverer praktisk trening innen lederskap, kommunikasjon og salg. Dette er skreddersydde løsninger internt i bedrifter eller programmer hvor medarbeidere fra ulike bedrifter går sammen. Vi jobber langsiktig med våre kunder samtidig som vi stadig ser etter nye potensielle kunder.



Du er Lisensiert trener og prestasjonskonsulent for Dale Carnegie Training Norway og har hatt lederposisjoner i din karriere så langt: 

Kan du fortelle oss hva din rolle har vært og er som leder og kursholder innen ledelse?

  • Tidligere har jeg jobbet mye med prosjektledelse innen innovasjon og forretningsutvikling i norsk dagligvarebransje.
  • Nå jobber jeg med å få ledere og nøkkelpersoner til å nå nye mål og prestere bedre for seg selv og sin virksomhet. Gjennom praktisk trening får deltagerne selv oppdage hvordan de kan justere adferd og utvikle ferdigheter for å komme kjappere i mål.




Hva er ledelse for deg? 

For meg er ledelse å lykkes gjennom sine medarbeidere. Mennesker er den viktigste ressursen i en organisasjon. Ved å være oppriktig interessert i sine ansatte, ikke bare som brikker som skal løse oppgaver, men ved å være genuint opptatt i dem som personer, vil vi finne ut hva som motiverer dem og hva deres styrker og svakheter er. Det gir lederen mulighet til å skape engasjement for oppgaver og mål gjennom å verdsette dem og sette tydelig krav. Åpenhet og tillit er viktige stikkord for meg.



Kan du fortelle oss hvordan du har ledet i de lederposisjonene du har hatt? Med å lede mener vi her lederstil, kommunikasjon og samarbeid. 

  • Jeg er opptatt av å skape felles mål. Ikke mine mål, men våre mål. Da vil folk føle seg mer forpliktet og gå en ekstra runde når det er nødvendig. Jeg er opptatt av å skape et felleskap der vi kjenner hverandre godt og er trygge på hverandre for da tør vi å si hva som er bra men også utfordre hverandre når det er nødvendig.
  • Vi må ha det gøy sammen, så derfor er det viktig å finne felles interesser og ting vi har utenfor jobben også.
  • For meg er troverdighet (åpenhet og ærlighet), tillit, positivitet (positiv innstilling), oppriktig nysgjerrighet på andre, verdsettelse og kravstilling sentrale ord.
  • Lær folkene dine å kjenne – for da kan du tilpasse din lederstil og kommunikasjon slik at du treffer alle. Det er enklere å endre seg selv enn andre.
  • Målfokus: hvor skal vi og hvordan kommer vi dit, klar agenda i møter og klare oppfølgingspunkter med tidsfrister.




Hvilken verktøy bruker du som leder for å oppnå de felles målene dere har satt for organisasjonen? 

  • Vi bruker et kundeoppfølgingssystem som til enhver tid forteller oss hvordan vi ligger an, hva som har skjedd og hvilke aktiviteter som skal følges opp fremover.
  • Vi har også egne målplaner for kommende år med visjon, tydelige mål og aktiviteter både på business og utvikling på det personlige plan.
  • Vi gjennomfører målmøter hver uke hvor vi rapporter på forrige ukes mål, hvordan det gikk, innsikter og mål for kommende uke.



Kan du nevne fem fordeler det er å være leder i en organisasjon? Begrunn hvorfor du mener dette. 

Fordeler er at du får være med å bestemme strategi og retning og virkelig være en bidragsyter som gjør en forskjell. Du får bidra til å utvikle andre personer slik at de kan lykkes. Du kan lære mye nytt hver dag både om businessen og hvordan takle ulike situasjoner og mennesketyper.



Hva mener du er den største utfordringen for en leder i en organisasjon? 

Det jeg har sett er at mange ledere har utfordringer med å prioritere og delegere og da kommer du fort i tidsskvis. Mange ledere jobber veldig mye nettopp fordi de ikke er så gode til hverken å prioritere eller delegere.




Hvordan samarbeider dere som team i Dale Carnegie Training Norway?

Vi er et lite team som kjenner hverandre veldig godt, noe jeg tror er nødvendig når vi jobber så tett på hverandre. Av den grunn blir vår relasjon, tillit og respekt til hverandre veldig viktig. Åpenhet er noe vi har jobbet mye med. At vi sier ifra til enhver tid hva vi synes er bra men også om ting som må forbedres og endres.



Hvordan kommuniserer du ut til ditt team?

Åpent og ærlig. Jeg prøver å være en positiv bidragsyter med tanke på å løfte de andre og gi innspill og se om noen trenger støtte og hjelp. Jeg er heller ikke redd for å be om innspill og hjelp fra de andre. Vi trener våre kunder i å være personlige og tydelig for å bli mer motiverende og overbevisende og det er noe vi utfordrer oss selv på også i det daglige.



Hva mener du er utfordrende med kommunikasjon som leder? Begrunn hvorfor. 

  • En ting som er utfordrende med kommunikasjon, ikke bare som leder men ellers også, er at det som sies ikke alltid er det som høres. Vi har ulike erfaringer og bagasje med oss og derfor forstår vi ting på ulike måter. Og som kommunikator må du sikre at alle forstår budskapet slik det er ment å forståes.
  • Det kan også være utfordrende å vurdere hva som kan kommuniseres og hva som ikke kan kommuniseres. Det kan være mismatch mellom informasjonsbehov hos ledelsen og informasjonsønske hos ansatte.




Intervju med Berit Bjerknes om ledelse – VP Marketing og co-founder i CatalystOne Solutions

Jeg tok en prat med Berit Bjerknes om ledelse, kommunikasjon og konflikter på arbeidsplassen. Berit Bjerknes har bred ledererfaring fra IT-bransjen og har vært med på bygge opp selskapet CatalystOne Solutions. Hun har lang erfaring med å veilede ledere og HR-direktører i områder som Human Capital Management, Performance Management og Talent Management. Berit har de siste tre årene jobbet som VP marketing i CatalystOne Solutions, men gikk over i ny stilling fra 1.1. 2017 som kommunikasjonsdirektør. Alle mine intervjuer finner du under intervjuer på vår hjemmeside:



Kan du fortelle oss litt om hvem du er og hva du jobber med? 

Jeg har jobbet i IT-bransjen siden 1980-tallet og hatt ulike posisjoner i Hewlett-Packard, Telenor og CatalystOne Solutions. De lederrollene jeg har hatt i disse selskapene var i tidlig fase innen teknisk support, produkt og forhandlerutvikling. Fra 1999 har mine lederroller vært rettet mot salg og forretningsutvikling, konsulentledelse og nå de siste tre år som leder av marketing i CatalystOne.



Du har hatt en del erfaring som leder og nå jobber du som rådgiver og leder for CatalystOne Solutions: 

Kan du fortelle oss om din lederrolle i CatalystOne Solutions? 

De siste tre årene har jeg vært overordnet ansvarlig for å utarbeide og effektuere vår markedsstrategi i Norge, Sverige og Danmark. I Sverige og Danmark har jeg markedssjefer, som tar seg av det operative der, mens jeg selv har den rollen for Norge. Samtidig med dette har jeg i disse tre årene vært Content Manager for selskapet og frem til i høst hatt ansvar for strategisk HR internt.






Hva er ledelse for deg? 

God ledelse er avhengig av et godt rammeverk. Struktur og tilrettelegging ved hjelp av rutiner, prosesser og gode IT-verktøy. Her er ledere avhengige av å ha en moderne HR-funksjon med god forretningsforståelse som forstår verdien av å gjøre hverdagen enklest mulig for travle ledere.

God ledelse er også å gi tydelige tilbakemeldinger gjennom hyppige samtaler – formelle og uformelle – og genuint forsøke å forstå hva som driver den enkelte uten å falle for fristelsen til å bli kompis eller terapeut eller overmodig når det gjelder egen menneskekunnskap. Still spørsmålet «what makes your clock tick» har gitt meg som leder en dypere forståelse for hva den enkelte drives av og trenger.

Klare og kortsiktige mål, en tydelig jobbeskrivelse er viktig for motivasjon og retning. Kompetanseutvikling er avgjørende for å beholde flinke folk.

Lederen bør derfor veilede, gi råd og støtte når det gjelder den enkeltes personlige, kompetanse- og karriereutvikling, uten å ta over ansvaret – det må ligge hos medarbeideren selv.



Kan du fortelle oss hvordan du har ledet i dine lederposisjoner i de ulike organisasjonene? Med å lede mener vi her lederstil, kommunikasjon og samarbeid. 

Jeg har vært leder i forskjellige kulturer og det har preget meg som person og hvordan jeg leder. Viktigst er å avklare forventninger og jeg har stor sans for den levende jobbeskrivelsen som bør hentes frem 2-3 ganger i året for oppfølging, diskusjon og justering.

Jeg har best erfaring når teamet finner løsninger sammen og diskuterer seg frem til en konklusjon selv om det tar mer tid. Da er det viktig at teamet har forstått og aksepterer at leder tar den endelige beslutningen. Selv kan jeg imidlertid bli utålmodig når det blir for mange runder og fremdriften treg, så jeg forsøker å finne en god balanse mellom konsensus og beslutning.

Jeg liker bedre å gi kred enn kritikk, men gir kritikk når det har en hensikt og nødvendig for trivsel, fremdrift og den enkeltes utvikling. Umiddelbar feedback med gode eksempler er lett å utsette i travelheten.

Som leder er jeg klart på mitt beste når jeg er i en kultur med konstruktive, smarte og humørfylte kollegaer – som får jobben gjort (smil).



Hva er viktig for deg som leder? 

Selskapet må ha har noen prinsipper for god ledelse som en viktig rettesnor og trygghet for både unge og erfarne ledere. Viktigst for meg er at min egen leder støtter meg i mitt lederskap og at jeg har tid til ledelse, men norske ledere er ofte 100% operative og selv er jeg i den kategorien – og det kan potensielt gå utover lederrollen.



Hvordan mener du at man skal lede et team? 

Ideelt sett er teamet på samme lokasjon for møter, workshops, lunsj eller fredagspils. Slik er det ikke alltid så da blir det nettmøter, e-post og telefon. Dersom de du leder er på ulike geografiske steder er det viktig også å prioritere fysiske møter selv om det koster mer tid og penger. Det er avgjørende for det mellom-menneskelige, for team-følelsen og for å sikre en konstruktiv dialog.

Det er viktig at leder er tilgjengelig for å avklare enkle ting relativt raskt. Sørg for faste møter, med en tydelig agenda og stimuler til en munter, vennlig og hjelpsom kultur.

Jeg har fått mer og mer respekt for rekruttering. Feilansettelser kan kvele, forsinke, ødelegge fart og muligheter. Nyansatte må passe inn i kulturen, de må være fleksible og ha potensiale. De nye må «godkjennes» av teamet før ansettelse. Kjemi og respekt er viktig for å lykkes – finnes ikke det hjelper det ikke med en imponerende CV. Mine lederroller har alle vært i kompetansebedrifter, da er det viktig at man som leder verdsetter og utnytter kompetansen til den enkelte og ikke tar det som et nederlag at en underordnet kan mer enn deg selv på noen områder.



Hva er god ledelse i organisasjoner?

Gode ledelse er å:

  • bygge kultur og stimulere til etterlevelse av selskapets verdier fra dag en. Hvis ikke vil kulturen definere seg selv og da blir det tungt å snu.
  • omfavne moderne digitale verktøy
  • legge vekt på rekruttering, tenke mer på de rette enn de beste. Reagere raskt ved feilrekruttering
  • være tydelig på hvor vi skal og hvorfor
  • kunne faget i den enhet man leder og være operativ
  • verdsette innsats og resultater gjennom ord og handling



Hvilke verktøy bruker du som leder for å oppnå de felles målene dere har satt for organisasjonen? 

Hos oss bruker vi egen medisin, det vil si vi har gjennomtenkte HR- og ledelsesprosesser støttet av digitale verktøy. Først og fremst betyr det IT-støtte for personaldata og onboarding, men for felles mål er prosesser og software for medarbeider- og statussamtalene, målstyring, oppfølging, kompetanseutvikling sentralt. Det har over tid utviklet seg en sterk og sunn prestasjonskultur i selskapet. Alle i virksomheten har mål som følges opp hvert kvartal i et felles møte, men også fortløpende i teammøter, på displays og online. Vi har også verktøy for å måle effekten av det vi gjør. Vi har ikke bonusordninger i teamet, men feirer resultater i større samlinger.



Kan du nevne noen fordeler det er å være leder i dagens organisasjoner? 

Nordisk ledelse har fordelen av at den er tuftet på tillit og selvstendighet. Man stoler på de ansatte og driver ikke med micro management. Det er stor grad av fleksibilitet og med dagens teknologi kan man være tilgjengelig på en helt annen måte enn tidligere. Det tradisjonelle hierarkiske er på vei ut. Ansatte har større innflytelse og er ambisiøse. Jeg mener dette er bra fordi den enkeltes kompetanse og potensiale får større rom og det er win-win.



Kan du nevne noen utfordringer med å være leder i dagens organisasjoner?

Mellomledere opplever mye stress fordi ledelse ofte er i tillegg til en annen full stilling. De er for operative og sliter med å få tiden til å strekke til og får dårlig samvittighet og lange to-do-lister uansett hvor langt de strekker strikken. Det kan fungere bra i mange år og betinger da at jobben er lystbetont, men det er uansett en dårlig strategi dersom man ønsker å vare livet ut.



Hva har vært din største utfordring som leder?

Den største utfordringen er når stor arbeidsbelastning, dårlig stemning, en krevende medarbeidersituasjon og svake resultater skjer samtidig. Det skjer heldigvis ikke ofte, men når det skjer krever det en stor dose «vett i pannen og stål i ben og armer».






Hvordan var kommunikasjonen ut til teamet som leder og hva har vært utfordrende med kommunikasjon for deg som leder? 

Som leder må man tenke seg godt om før man snakker. Hvor godt er avhengig av hvor raus kulturen er. Er man leder på toppnivå, må man tenke enda mer. Vi har mange kanaler, den direkte, i plenum, på mail, nett, telefon, sms osv. Det er viktig å forstå når man skal bruke den ene kanalen fremfor den andre. Her har jeg selv syndet, så nå er jeg mer bevisst på hvilken kanal som er mest hensiktsmessig.

Det utslitte mantraet om at det er en grunn til at vi har «to ører og en munn» gjelder fortsatt, viktig for ledere, viktig for alle – å lytte. Lytte genuint etter – det er en utfordring og den er ikke mindre enn før. Den lange monologen og gleden over å høre sin egen stemme er utbredt.

Selv øver jeg hver dag, men vet det er vanskelig når man har mye på hjertet.






Har du opplevd konflikter i ditt team? Trekk fram eksempel fra tidligere lederjobber du har hatt. 

Kanskje har jeg fortrengt det, men jeg kan ikke huske at det har vært konflikter i teamene som sådan noen gang – utfordringer har mer vært enkeltindivider som ikke leverer, er lite fleksible eller ikke passer inn i kulturen. Det skaper misnøye og da er det en lederoppgave å hjelpe den enkelte til utvikling eller avvikling.



Hvordan har du håndtert disse konfliktene som leder? Trekk fram eksempel fra tidligere lederjobber du har hatt. Gjerne begrunn svaret ditt. 

Som nevnt har jeg ikke opplevd direkte personkonflikter, men har ved flere anledninger vært i situasjoner der en medarbeider ikke fungerer. Siden jeg ikke liker konflikter og konfrontasjon forsøker jeg i første runde å stille medarbeider åpne spørsmål rundt utfordringene noe som av og til virker – andre ganger ikke. Når det ikke virker har jeg har gode erfaringer med at konstruktiv, vennlig, men direkte og ærlig tilbakemelding som oftest blir godt mottatt. Noen ganger fungerer det andre ganger ikke. Helt unntaksvis virker ingenting – og man da må som leder enten gi opp eller si opp.


Intervju med Gestaltterapeut Hege Paulsen – stress og utbrenthet


Jeg tok en prat med gestaltterapeut Hege Paulsen om stress og utbrenthet i arbeidslivet og sånn ellers i privatlivet. Hun har jobbet med mennesker hele sitt voksne liv, først som sykepleier og helsesøster, både i Norge og på oppdrag i Afrika. Nå jobber hun som gestaltterapeut og jeg tok derfor en prat med henne om stress, hvordan håndtere stress og hvilke type tiltak man kan benytte seg av i både privatlivet og på arbeidsplassen for å redusere stress og forebygge utbrenthet.



Kan du fortelle oss litt om hvem du er og hva du jobber med?

Jeg elsker å jobbe med mennesker og er svært opptatt av hvordan vi lever livene våre og hvordan vi har det. Jeg er utdannet sykepleier og helsesøster og har jobbet med mennesker i alle aldre og  i alle typer livsutfordringer, både her i Norge og på oppdrag i Afrika. Nå jobber jeg som gestaltterapeut og har drevet min egen praksis i Oslo i over 3 år nå, og hvor jeg tar imot klienter i terapi. I tillegg holder jeg worskhops for andre terapeuter/coacher, studenter og lignende som ønsker å skape sin egen drømmepraksis og ha verdens beste jobb akkurat som meg. Jeg har selv erfaring med å være utbrent og sykmeldt over tid.




Du er gestaltterapeut og har jobbet med stress og utbrenthet i flere år:



Kan du forteller oss hva er egentlig stress?

Jeg tror ikke det finnes ett enkelt svar på det da dette med stress rommer så mye og oppleves veldig forskjellig fra person til person. Men jeg tenker at det er noe som kan oppleves som et press og en overbelastning, noe som er overveldende og “for mye”.



Hvordan kan vi gjenkjenne at vi stresser på arbeidsplassen? Her mener jeg hva som skjer biologisk og kognitivt når vi stresser.

Det kan være en følelse av å ikke være god nok og ikke gjøre nok. Det kan også være å ikke klare å prioritere arbeidsoppgavene, at alt føles like viktig og haster like mye og dette skaper bare mer stress. Det har blitt en ond sirkel.

Jeg tror vi opplever stress ulikt og at det viktigste ikke er å skille det biologiske fra det kognitive, vi er hele mennesker. Stresser jeg i tankene mine, så kjenner jeg det i kroppen og omvendt.



Kan du nevne noen eksempler på hva som gjør at vi stresser på arbeidsplassen eller privat?

Et eksempel på det er når det er mye vi må, bør og skal, og vi lever mer etter dette enn det vi vil og har lyst til, både på jobb og privat. Dette handler ofte om egne forventninger og andres forventninger til oss. Ofte tar vi mer hensyn til andres behov enn våre egne og går på akkord med oss selv og våre egne behov. Et annet eksempel er vanskelige relasjoner på arbeidsplassen og/eller privat. Og dette henger sammen. For hvis man har det vanskelig privat påvirker det hvordan vi har det på jobb og omvendt, vi er jo mennesker som henger sammen og som påvirkes av våre omgivelser og vår historie.



I hvilken grad tror du måten samfunnet, teknologien og organisasjoner er organisert og har utviklet seg har betydning for stressproblematikken blant mennesker? Begrunn hvorfor du tror det er slik.

Jeg opplever at vi er mindre og mindre i kontakt med hverandre i dag på grunn av  teknologien og at vi lever i en verden hvor alt går fortere og fortere. Jeg tenker at dette kan være en kilde til stress og en følelse av å ikke høre til og henge med.



Hvorfor stresser vi mennesker i dagens samfunn? Begrunn svaret.

I dag berømmes og belønnes prestasjoner og det er viktig å være bedre enn god og aller helst best. Det gir status å være aktiv og vellykket på alle områder i livet, enten så henger du med og er på topp eller så kan du bare gi opp, det er liksom ingen mellomting. Denne svart/hvitt-tenkningen bidrar til at vi mennesker strever og sliter oss ut.



Håndtering av stress



Hvordan kan man håndtere et for høyt stressnivå enten privat eller på arbeidsplassen?

Jeg tror det er helt nødvendig å bli mer bevisst og stille seg spørsmål som; hva stresser meg? Er det noe her jeg kan redusere og fjerne? Jeg tror ikke det er vi som ikke tåler nok når vi blir stresset. Jeg tenker at de fleste håndterer alt for mye, tar seg sammen og tåler mer enn det som er sunt. Det blir for mye rett og slett, og det er det som stresser oss vi må gjøre noe med, ikke at vi skal ta oss sammen for å tåle enda mer.

Man kan stille seg noen gode spørsmål som: må jeg alt jeg tror jeg må? Hva har jeg lyst til? Hva kan jeg velge bort? Kan jeg delegere bort noen av oppgavene mine, både på arbeidsplassen og hjemme? Hva gir meg påfyll, glede og overskudd? Hvordan kan jeg putte mer av det inn i dagene mine?



Som gestaltterapeut vil jeg tro at du benytter deg av en rekke teknikker, strategier og metoder for å hjelpe mennesker med for høyt stressnivå:



Hvilken teknikker og metoder kan man benytte seg av for å redusere stressnivået?

Gestaltterapi foregår her og nå, og det er relasjonen, klienten og terapeuten, som er i fokus når jeg jobber. Men jeg sammen med klientene jobber jeg en del med at klientene skriver opp hva de må i løpet av dagen. Så får klienten sortere om hun/han faktisk “må” alt som står på listen eller om det som står der faktisk bare føles ut som noe hun/han “må”. Da har vi et godt utgangspunkt for å jobbe med og bli bevisst hva han/hun har LYST til og VIL. Jeg jobber også gjennom samtale eller øvelser med å øke bevisstheten på hva som skaper stress slik at klienten i større grad kan velge hvordan hun/han skal forholde seg til det og/eller de som skaper stresset. Jeg støtter klienten i å stole på seg selv og ta hensyn til egne behov slik at hun/han kan velge mer av det og få det bedre.


Tips jeg gir mine klienter er blant annet å mer av det som kanskje virker som å gjøre ingenting. Eksempler på dette er:

  • gå tur i naturen
  • puste og gjerne meditere
  • ta pauser fra sosiale media
  • ta vare på seg selv og begrense vanskelige relasjoner ved å sette grenser for seg selv
  • planlegge for å ha tid og gjerne rolige morgener som starter dagen godt
  • takke nei til noen og noe
  • få hjelp til å sortere
  • øve seg på å gjøre det som er godt og som gjør en glad



Hvor viktig er det for oss mennesker å oppleve mestring, trivsel og glede på arbeidsplassen?

Jeg tror at det er en av de viktigste faktorene for å oppleve mening og ha det bra både på jobb og privat. De fleste av oss er på jobb 8 timer om dagen og hvis det ikke er et godt sted å være vil man bli ganske ulykkelig etter hvert, tenker jeg.



Tiltak mot stress


Du har nå snakket om håndtering og tiltak mot for høyt stressnivå:



Hvilken andre tiltak kan man gjøre for å redusere for høyt stressnivå?

Jeg tror det viktigste er å leve i tråd med det som er riktig og viktig for deg. At du er bevisst egne behov, ønsker og verdier, og at du tar valg hver dag ut ifra dette.



I hvilken grad kan fysisk aktivitet hjelpe mennesker som har for høyt stressnivå på arbeidsplassen eller i privatlivet?

Her tror jeg ikke det er et enkelt svar som passer for alle. Det er masse forskning som viser at fysisk aktivitet hjelper mot det meste, men hvis man er så stresset og sliten og på grensen til utbrent eller faktisk utbrent, kan det være at man fullstendig tom for energi og da trenger man først og fremst ro og hvile. Det er viktig å kjenne etter om det er aktivitet man trenger eller om det er det å roe ned og hvile man har behov for. Dette vil jo heldigvis endre seg etter hvert og når man har hvilt nok og kjenner at overskuddet er på vei tilbake vil kroppen si ifra om at den trenger bevegelse igjen.




Vi har nå snakket om stress men vi vet at det er svært mange i arbeidslivet både ledere og ansatte som opplever å møtte veggen og bli utbrent:



Hva er forskjellen mellom stress og utbrenthet?

Jeg tror at vi kan leve med en viss dose stress over en viss tid, og at vi kan hente oss inn igjen med hvile og ro og relativt raskt kjenne overskudd igjen. Men hvis det blir nok stress og nok press over nok tid opplever mange at de møter den berømte veggen, at det stopper opp og at batteriet er helt tomt. Mange opplever at selv om de hviler og sover, så hjelper det ikke, batteriet er fortsatt tomt. Når man har kommet dit kan det ta tid å hente seg inn igjen. Mange finner ut at måten de levde på tidligere rett og slett ikke fungerer lenger og at noe må bli annerledes. Jo mer bevisst de blir på hva som ikke fungerer, jo lettere er det å se nye muligheter og måter å leve på som er god for seg.




Vi vet at stress og utbrenthet henger godt sammen, men kan du fortelle oss hva er det som gjør at noen utvikler utbrenthet?

Jeg tenker at det kan være flere ting som for eksempel for mye press og stress over tid, lite egenomsorg, vanskelige relasjoner som tapper for energi og belastninger og påkjenninger, som jo er en del av livet. Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer og ikke bare én som gjør at noen blir utbrente.



Er det visse personlighetstyper som er mer sårbare for å utvikle utbrenthet?

Jeg erfarer at dette kan ramme alle.



Det er dessverre ingen forskningsresultater som kan vise til statistikk over hvor mange som blir utbrent ut ifra alder og stilling, og en grunn til det kan være at det ikke er en diagnose. Men ifølge ledernytt i høst sto det at over 70% av unge ledere og ansatte er i risikofare for å bli utbrent eller har vært utbrent i sin karriere.


Hva tror du årsaken er til at tallet er så høyt i Norge?  

Jeg tror det kan skyldes et enormt fokus på å prestere og at det er blitt status å nesten jobbe seg “i hjel”. Mange overstyrer signalene som kroppen gir og tolker de dit hen at man ikke er god nok, at man tåler for lite og nå må ta seg sammen og gjøre mer, i stedet for å roe ned og gjøre mindre. Godt nok er ikke godt nok og når ett mål er nådd, jager man bare etter nye mål. Man sammenligner seg med andre og har skyhøye forventninger til seg selv. Jeg tror også at mange har et lite bevisst forhold til egne verdier, hva som er viktig for en og hva en vil, og hva som gjør at en har det bra. Man går rett og slett på autopilot og sånn lever man livet til det ikke går lenger og man blir utbrent.


Hvordan kan man forebygge utbrenthet på arbeidsplassen?

Jeg erfarer at utbrenthet ikke skyldes forhold på arbeidsplassen bare. Men jeg tenker at en god arbeidsplass hvor den ansatte opplever medbestemmelse, anerkjennelse, nytteverdi og et godt arbeidsmiljø hvor kommunikasjonen er god og vennlig, kan være med på å forebygge utbrenthet. Om dette alene ikke kan forebygge utbrenthet, så tenker jeg at dette er faktorer som kan ha stor betydning for den som er i fare for å bli utbrent.




Har du noe annet du vil trekke fram som du ønsker å formidle til våre lesere/seere?

Jeg tror ikke at en god arbeidsplass alene kan hindre utbrenthet og stress. Vi er hele mennesker og hvordan vi har det ellers i livet utenom jobben, påvirker oss også i svært stor grad. Hvis det bare hadde handlet om forhold ved arbeidsplassen når folk blir utbrente og sykmeldte ville jo det å bytte jobb fikse det, men sånn er det jo ikke for de fleste. Så det må bety at det ikke nødvendigvis er bare arbeidsplassen som forårsaker utbrentheten, men også andre faktorer i livet. Derfor holder det ikke alltid med tilrettelegging på arbeidsplassen for å være i arbeid, noen er for dårlige til å være på jobb og trenger rett og slett en time out for å hvile og bli mer bevisst hva som skaper stresset og utbrentheten. Fra dette ståstedet med mer bevissthet om seg selv og omgivelsene sine kan mange etter hvert se muligheter for å velge noe annet. Et godt utgangspunkt kan være å spørre deg selv om du lever det livet som er riktig for DEG, eller om du lever livet ditt etter hva du bør og må. Husk at det er DITT liv og at det er DU som skal leve det og ingen andre!



Intervju med Alma Karabeg – Ledelse


Jeg gjennomførte et intervju med Alma Karabeg. Alma Karabeg jobber som innovasjonsrådgiver i Siva – et selskap for industrivekst. Hun jobber med næringsutvikling i distriktene i Norge. Alma har i tillegg hatt en rekke lederverv i den frivillige organisasjonen JCI Norway, hvor hun i år er President i JCI Norway. Jeg tok en prat med Alma om ledelse basert på hennes erfaring tidligere med lederrolle i SIVA International Management AS og hennes erfaring som leder i JCI Norrway. Alle mine intervju finner du på vår hjemmeside også:



Du har hatt tidligere lederroller i SIVA International Management AS og nå lederrolle i JCI Norway: 


Kan du fortelle oss hva din rolle har vært og som er som nestleder i SIVA International Managemet AS?

Jeg har tidligere jobbet som nestleder i SIVA International Management AS, et aksjeselskap eid av Siva SF. Jeg jobbet mye med internasjonale prosjekter som gikk ut på norsk næringsfremme i Nordvest Russland finansiert av Nærings og Handelsdelsdepartementet, og har ledet bistandsprosjekter og mulighetsstudier i flere land i Øst og Sør-øst Europa på oppdrag av Utenriksdepartementet.






Hva er ledelse for deg? 

Tilrettelegge slik at Human Resources kan skape resultater. Ledelse er å kommunisere tydelig vårt fellesmål og sørge for at involverte har et eierskap til det de jobber med. Tillit og kommunikasjon motiverer mennesker til å jobbe i lag og sammen skape resultater. Man må finne en riktig balanse mellom «hard» og «myk» ledelse. Et menneske er ikke en maskin og det er svært viktig å være klar over dette.



Vil du si at det er noe forskjell å lede en organisasjon i forhold til en frivillig organisasjon som JCI Norway? Med å lede mener vi her lederstil, kommunikasjon og samarbeid. 

Ja, det er forskjellig. Det kan være enklere å lede en organisasjon der man har et annet belønningssystem som lønn som er avgjørende for eksistensen. I en frivillig organisasjon har man ikke det samme belønningssystemet, men man får erfaring og nettverk. I en frivillig organisasjon må lederen ha større respekt for menneskers tid. Tiden er deres investering.



Hva er viktig for deg som leder?

Gi folk en sjanse. Gi dem rom for initiativ og egne ideer. Det er vanskelig å lede folk som ikke har noe eierskap til det de jobber med. Vis at du har tillit og deleger. Vær interessert i deres forslag.



Hvordan mener du at man skal lede i en frivillig organisasjon vs. i en organisasjon? 

I en frivillig organisasjon bør man understrekke viktigheten av verdier og fellesmål. Frivillige organisasjoner preges av en utstrakt bruk av symbolikk.



Hvilke egenskaper mener du en leder bør inneha i en frivillig organisasjon vs. en nettverksorganisasjon? Med egenskaper mener vi personlighet og stil som leder.  

I en frivillig organisasjon eier lederen ingenting. De finnes ingen forpliktende kontrakter og alt er jo frivillig. Hierarkiet er også annerledes og lederen må også jobbe for medlemmer av den frivillige organisasjonen, mens i andre organisasjoner jobber ansatte for eieren/lederen. Derfor må lederen være ydmyk og jobbe for å oppfylle kravene/forventningene til brukerne/medlemmer.



Hvilken verktøy bruker du som leder i ditt selskap for å oppnå de felles målene dere har satt for organisasjonen? 

Jeg bruker vår strategi og handlingsplan. I fjor brukte jeg en medlemsundersøkelse som forteller oss hvordan vi ligger an. Alle er ute etter et perfekt verktøy, ny mal, ny app, nytt program osv. Det viktigste verktøyet er i hodet: viktig å holde fokus på det som gir resultater.



Kan du nevne noen fordeler det er å være leder i et nettverksorganisasjon? Begrunn hvorfor du mener dette.

Man får mye erfaring og læring!







Hvordan kommuniserte du ut til ditt team i SIVA International Management AS? 

Jeg har jobbet med flere team i andre land i forbindelse med mine prosjekter. Det viktigste er at alle er klar over hvilket mål vi har og hvem som må gjøre hva til riktig tid. Fokus på målet er viktig i kommunikasjon. Da jobber alle sammen i riktig retning fordi alle har egne interesser for å lykkes. De vet at måloppnåelsen er avgjørende for videre arbeid. Det er enklere å samarbeide når alle vet at gode resultater er avgjørende for deres karriere. Dessuten er et godt miljø og respekt for hverandre viktige premisser for et godt samarbeid.



Hva mener du er utfordrende med kommunikasjon som leder i nettverksorganisasjon? Begrunn hvorfor. 

I tilfellet noe er utydelig eller tvetydig så kan arbeidet forsinkes.






Har du noe du vil trekke frem som du mener er viktig for deg?

Det er viktig å bruke tilgjengelige ressurser på riktig måte. I en organisasjon, både frivillig og vanlig, skal man kartlegge hvilke ressurser man har og sørge for å utnytte kapasiteten og potensialet. I en frivillig organisasjon bør man bli anerkjent for å ta initiativ og skape håndfaste resultater. I en frivillig organisasjon er det viktig å sørge at alle er klar over sine muligheter.





Intervju med Frode Fredriksen – Ledelse


Jeg gjennomførte et intervju med Frode Fredriksen om ledelse, kommunikasjon og mobbing på skolen. Frode Fredriksen er foredragsholder for Norsk foredragsformidling og rektor for Berg Montessoriskole. Han har holdt kurs, seminarer og foredrag om forebygging og håndtering av saker om mobbing, seksuell trakassering, vold og overgrep i barnehage, skole, utdanning og arbeidsliv. Han har lang erfaring med ledelse innen utdanningssektoren og har jobbet i kultur- og næringslivet, helse- og omsorgssektoren, landbruk, undervisning og prosjektledelse.



Kan du fortelle oss litt om hvem du er og hva du jobber med?

Jeg har variert yrkesbakgrunn fra mange ulike sektorer og jeg har tatt utdanning ved siden av arbeid. Jeg kommer fra Trondheim, men har bodd store deler av livet mitt i Nord-Norge. Her har jeg fått lov til å boltre meg innenfor skole, gårdsdrift og kulturarbeid. Jeg har også lang erfaring fra prosjektledelse.



Du er rektor i Montessoriskole og har hatt en rekke lederstillinger i utdanningssektoren: 

Kan du fortelle oss om din lederrolle som rektor i Montessoriskole?

Montessoriskolen er ganske annerledes enn den konvensjonelle skolen slik vi kjenner den. Jeg har erfaring fra begge skoleslagene, men mest fra den kommunale skolen. Min rolle som leder er å legge til rette skoleåret og budsjettet i samarbeid med de ansatte, slik at de kan fokusere på sin jobb. Dette er på et mer overordnet nivå. Det handler selvsagt også om omsorg for de ansatte og elevene. Jeg løse konflikter slik at lærerne slipper å bruke mye energi på dette. Jeg følger opp de ansatte slik at de kjenner at jeg er til stede for dem og jeg tar beslutninger om stort og smått som støtter det viktige arbeidet lærerne gjør ute i klasserommene. Alle disse tingene henger sammen.






Hva er ledelse for deg?

Ledelse er, slik jeg ser det, en sammensatt oppgave der man holder i trådene både i stort og i smått. Det handler først og fremst om å ta ansvar, samt å fordele og plassere ansvar. Det handler også om å være tilgjengelig for ansatte, elever og foreldre. Kontordøren min er alltid åpen, og elever og ansatte kommer alltid først. Oppstår det ting som trenger min oppmerksomhet legger jeg det administrative arbeidet til side og fokuserer på det elever og ansatte synes er viktig. For min del er det å lytte viktig; det å være en god samtalepartner, det å gå inn som diplomat og megle i sammensatte saker, eller bare det å gi litt ekstra oppmerksomhet til en som trenger det. Ledelse i skolen handler mye om å være tilstede, være oppmerksom, fange opp signaler og gå inn der det trengs.




Kan du fortelle oss hvordan du leder som rektor og leder i Montessoriskole? Med å lede mener vi her lederstil, kommunikasjon og samarbeid.

Jeg er nok ikke så opptatt av å dyrke en lederstil. Jeg har lært meg å stole på mine egne erfaringer fra næringsliv, prosjektledelse og arbeid i skolen. Det å lede en skole er en sammensatt oppgave, kanskje en av de mest komplekse lederjobbene vi har fordi du skal sørge for både pedagogisk og administrativ ledelse. Som leder i skolen forvalter man et sammensatt lovverk, ansvar for personalet og barns rettssikkerhet i opplæringen. Kompleksiteten er noe jeg mener lederen må ta ansvar for, nettopp for å gjøre hverdagen enklere for de ansatte, de som skal sørge for barn og unges utdanning for framtiden.

Når det gjelder kommunikasjon så er jeg for en demokratisk linje. Jeg hører mine ansatte i alle saker der jeg mener de bør påvirke. Dette er noe de setter pris på og som fungerer som selve limet i samarbeidet mellom meg som leder og kollegiet. De vet at deres stemme veier tungt når jeg ta avgjørelser i ulike saker, enten det handler om pedagogikk, økonomi eller administrasjon. Kommunikasjon handler også om å se den enkelte ansatte, derfor gjør jeg meg selv tilgjengelig for samtaler der jeg føler at dette er nødvendig.




Hva er viktig for deg som leder?

Det er noen begreper som er viktige for meg, og det er omsorg, jevnbyrdighet, dialog og åpenhet, fellesskap og utvikling innenfor dette fellesskapet, solidaritet og felles ansvar, men der jeg har det overordnede ansvaret for at disse verdiene og begrepene henger sammen både høyt og lavt i organisasjonen.




Hvilke egenskaper mener du en leder bør inneha i en organisasjon? Med egenskaper mener vi personlighet og stil som leder. Trekk inn dine egne erfaringer i de ulike lederposisjonene du har hatt.

Først og fremst mener jeg at lederen må fungere som en buffer mellom de ansatte og omverden slik at de kan gjøre sin jobb. Jeg nevnte at skolen er en kompleks organisasjon med trykk fra mange kanter, både internt og eksternt. “Trykket” kan komme som innskrenkninger når det gjelder juridiske og økonomiske rettigheter som ansatt. Det kan handle om endringer i lovverk og pedagogisk og didaktisk innretning. Det kan også handle om foreldre og andre påvirkningsagenters agenda, som ikke nødvendigvis er i tråd med skolens egentlige samfunnsmandat. Da må lederen formidle hva skolens egentlige mål og mandat er, gjerne i samarbeid med de ansatte, men uten at de ansatte skal ta belastningene ved dette. Skolelederen skal være elevenes og de ansattes forsvarsadvokat!




Hva er god ledelse i skolesektoren?

Skoleledelse handler om mange ting, men for min del er det viktigst å finne en balanse mellom utvikling av kompetanse og bruke den kunnskapen og kompetansen som allerede finnes i kollegiet. Det handler også om å finne gode strategier for å redusere konfliktnivået; det indre og ytre trykket slik at elever og ansatte kan konsentrere seg om sine oppgaver. Et annet og svært viktig moment er å få alle med, også de som forsøker å gå “under radaren”. En del elever strever med å finne sin rolle og sin plass i det faglige og sosiale fellesskapet. Lederens rolle er svært viktig med hensyn til å gi tydelige signaler om at alle, både voksne og elever skal være en del av det store fellesskapet, og at de skal både føle og kjenne at de er en viktig del av det.




Hvilke verktøy bruker du som leder for å oppnå de felles målene dere har satt for organisasjonen?

Jeg bruker fellesmøtene og samtaler med de ansatte som hovedinstrument. Men jeg bruker også ulike former for kartlegging for å se hvor vi står. Utdanningsdirektoratet har en rekke undersøkelser og kartlegginger som gir informasjon om hvor vi står, både faglig og sosialt. Vi kommer likevel ikke utenom at det er de ansattes og min erfaring, kompetanse og kunnskap som til sammen utgjør en enhet for utvikling og vekst. Mitt inntrykk er at mange ledere undervurderer den kapasiteten som ligger kollegiets erfaring, kunnskap og kompetanse.




Kan du nevne noen fordeler det er å være leder i en skole? Du kan trekke fram den erfaringen du har hatt som leder. Begrunn hvorfor du mener dette.

Det kan til tider være krevende å lede en skole. Det er mange som har sterke meninger om den jobben du gjør. Man er veldig synlig som skoleleder. Likevel er det ingen andre lederjobber som tilbyr såpass stor variasjon i arbeidsoppgavene, oppgaver som kan utfordre deg både som menneske og som fagperson. Man kommer nært innpå elever, foreldre og ansatte, og av og til må man ta beslutninger som påvirker deres liv. Avgjørelser må alltid tas i respekt og med omtanke for de det gjelder. Den store fordelen ved å være leder i skolen ligger i det å komme nær andre mennesker, på godt og vondt. De gode tingene handler om møte mellom ekte mennesker og menneskelig verdier. Det vonde handler om konflikter mellom mennesker og hvordan vi løser disse, og dette kan være smertefulle prosesser for begge parter.



Kan du nevne noen ulemper det er å være leder i en skole? Du kan trekke fram den erfaringen du har hatt som leder. Begrunn hvorfor du mener dette.

Fordelene er flere enn ulempene, jeg ser faktisk ingen ulemper. Men det handler nok om at jeg elsker jobben min. Jeg er svært glad i mine ansatte, og i elevene.




Hva mener du er den største utfordringen for en leder i utdanningssektoren og skolesektoren? Trekk inn dine egne erfaringer så langt med dette emnet.

Jeg nevnte dette med press utenfra tidligere i intervjuet. Vi står nå i en situasjon der skolen er styrt på detaljnivå av politiske myndigheter. Dette bryter etter mitt skjønn med skolens egentlige mandat, og det bryter i alle fall med Montessori-pedagogikkens kjerneverdier. Jeg ønsker meg en skole der elever og lærere sammen utformer pedagogikken, målene for undervisningen og læringsprosessene. Siste tiårs dreining mot mer kontroll, rapportering, drilling og målstyring tørker ut skolens egentlige grunnlag for tilegning av kunnskap og kompetanse. Politisk styring skulle ha handlet om å legge til rette for de gode læringsprosessene, ikke å detaljstyre og kontrollere disse. Dagens politikk handler mer om mistillit enn tillit til skolen, dette er jeg svært misfornøyd med! Som leder vil jeg svært gjerne ha hånden på rattet selv, uten detaljstyring fra tilfeldige kunnskapsministre som ønsker å skaffe seg politiske poeng og ettermæle for sin politikk.






Hvordan samarbeider du med ditt team som leder? Her kan du nevne en av de tidligere lederjobbene du har hatt.

Vi er heldigvis forbi tiden med den ensomme læreren i klasserommet. De fleste må i dag venne seg til tanken om å jobbe i team og at beslutninger tas i fellesskap. Jeg har alltid jobbet i team, også som leder. Dette er en samarbeidsform som passer mitt demokratiske sinnelag. Team kan fungere på mange måter og kan ha vidt forskjellige formål. I noen sammenhenger kan det handle om å sette sammen team som fungerer til det beste for elevgrupper, i andre sammenhenger kan det være at vi skal gjennom mer formelle prosesser. Det handler om å sette sammen team alt etter hvilke styrker og svakheter kollegiet innehar, nettopp for å få ut de resultatene vi ønsker. Derfor mener jeg at en leder bør kjenne kollegene sine godt og de kvalifikasjonene de har, fordi mer tilfeldige sammensetninger av arbeidsgrupper fort kan føre til gnisninger, konflikter og medarbeidere som føler at de jobber med oppgaver de ikke føler seg kompetente til å gjennomføre. Dette legger igjen grunnlaget for et dårlig arbeidsmiljø og dårlige lærings- og arbeidsprosesser, og mennesker som brenner seg ut og blir syke. Dette kan forhindres med god og aktiv ledelse og administrasjon av ulik kunnskap, kompetanse og erfaringsbakgrunn blant de ansatte.




Hvordan skjer kommunikasjonen ut til teamet som leder? Her kan det være mail, andre IT systemer, en-til-en samtale og lignende for å skape gode relasjoner og skape oversikt. Trekk fram et eksempel eller flere fra din erfaring som leder.

Jeg bruker svært sjelden e-post som kommunikasjonsform ut til de ansatte, men jeg har funnet ut at for eksempel Facebook-grupper og Google docs fungerer godt. Alle har tilgang smarttelefoner nå, og diverse applikasjoner gir oss effektive plattformer for kommunikasjon når vi ikke kan møtes ansikt til ansikt. Men det er den sistnevnte møteformen jeg foretrekker, også fordi dette etter mitt skjønn er den mest demokratiske måten å styre en skole eller en bedrift på. Et annet moment som er viktig å være klar over som leder er at makt og avmakt bør jevnes ut i et kollegium. Enkelte ansatte kan ta mer “plass” i møter og i diskusjoner enn andre, dermed er det helt avgjørende at leder “toner” ned de mest aktive og lar de som er mindre aktive eller passive få slippe til. De sistnevnte trenger også trening i å høre sin egen stemme, reflektere høyt og stille spørsmål i fellesskap med andre. Ledere bør ikke ta det for gitt at alle i et kollegium stiller likt. Demokrati og demokratiske prosesser oppnår vi etter min mening først når alle ansatte har de samme forutsetningene for å kunne påvirke prosesser som gjelder deres egen arbeidshverdag og de resultatene vi ønsker å oppnå.




Hva mener du er utfordrende med kommunikasjon som leder i en skole? Trekk fram et eksempel eller flere fra din erfaring som leder. Gjerne begrunn hvorfor du mener dette.

Min erfaring er at det ofte kan være store mangler med hensyn til demokratiske prosesser i et kollegium, av mange forskjellige årsaker. Jeg tror at ledere i større grad bør legge til rette for demokratiske prosesser i viktige saker, og jeg tror at ledere bør jobbe med å få alle ansatte med beslutninger som tas. Jeg tenker at forsiktig nedtoning av de “sterke” og mer betoning av de “svake” i et kollegium vil føre fram til et punkt der alle føler seg jevnbyrdige og likestilte. Jeg er overbevist om at en leder kan bygge gode team først når han eller hun har fått til dette. En del skoler sliter med svak lederkultur og noen få, men sterkt meningsbærende ansatte i kollegiet tar seg til rette og fører sin politikk. Dette er svært uheldig fordi de såkalt “sterke” eller uformelle lederne kan ha en totalt annen agenda enn det ledelsen og resten av kollegiet egentlig ønsker. De uformelle lederne blir heller aldri fornøyde, og kan skifte kappen etter vinden slik det passer dem, og da er det du som den formelle lederen som blir sittende igjen med ansvaret for prosjekter, økonomi og resultater som pulveriseres innenfra. Derfor tenker jeg at en bedre balanse mellom ledelse og ansatte i viktige beslutningsprosesser er avgjørende for lojalitet overfor arbeidsprosessene og de resultatene man ønsker å oppnå.






Du har jobbet og holder seminarer, kurs og foredrag om både mobbing på skolen men også mobbing på arbeidsplassen:



Hva er mobbing?

Jeg har jobbet med mobbeproblematikk siden 2002 og har stort sett hatt mobbing, seksuell trakassering og overgrepsproblematikk i skolen som mitt fagfelt, men mye av forskningen jeg har brukt kommer fra arbeidslivsforskningen om de samme fagfeltene. Nå kommer det i tillegg stadig mer forskning om mobbing i barnehagen, dermed tenker jeg at det blir stadig mer viktig å se mobbing og andre typer krenkelser i et lengre perspektiv.

Mobbing handler om sosial isolasjon av en person gjennom utøvelse av ulike former for makt. Den som blir utsatt for mobbing har gjerne vansker med å forsvare seg, og den som utøver denne type makt har kanskje både det psykiske og fysiske overtaket. Vi deler gjerne disse krenkelsene opp i ulike kategorier. Selv har jeg satt sammen disse:


  • Verbal mobbing kan være ekle og sårende kommentarer; gjentatt erting og spydigheter; ironi og sarkasme; fordekt rasisme og rasisme; nedverdigelse og latterliggjøring; herming og ondskapsfull påpekning av psykiske og fysiske funksjonshemninger; mistenkeliggjøring; sverting, håning og sjikanering; trakassering og seksuell trakassering; nedsettende bemerkninger om kropp, utseende, religion, etnisk opprinnelse og seksualitet; krav om seksuelle tjenester; grunnløs straff og hevn; trusler om gjengjeldelse og vold
  • Fysisk mobbing kan defineres som angrep, vold og slåssing; slag og spark; spytting, kliping og lugging; stalking, forfølgning og terrorisering; bli pint og plaget; gjentatt skremming og skremmende atferd; bli fratatt ting, klær og utstyr som blir ødelagt; bli frastjålet penger og verdisaker; antasting, overgrep, seksuelle overgrep og voldtekt; bli stengt inne eller ute; frihetsberøvelse og tvang; bortføring og mishandling
  • Indirekte mobbing kan variere fra diskriminering og usynliggjøring; utpressing og press til å stjele eller mobbe andre på vegne av mobberen; nedlatende blikk, tegn og signaler; negativ mimikk, fakter og kroppsspråk; vende ryggen til og vise tydelig forakt; spredning av rykter, løgn og baksnakking; forbigåelse og utfrysning, marginalisering til sosial isolasjon og utestengning
  • Digital mobbing handler om mange av begrepene nevnt ovenfor, men ved bruk av krenkende tekst, bilder og video som blir spredt ved bruk av mobiltelefoner og sosiale medier
  • Det kan være uklare skillelinjer mellom mobbing og seksuell trakassering, men dette kan jeg redegjøre mer for i en annen sammenheng. Det disse formene for mobbing og trakassering har til felles er at de er svært skadelig, både for offer og utøver. Det er heller ikke bra for gruppen som observerer mobbingen. Mobbing fører til en generell utrygghet og medfører mistrivsel og dårligere lærings- og arbeidsprosesser. Mobbing er altså et mellommenneskelig fenomen som påvirker bunnlinjen i en skole, etat eller bedrift negativt.




Hva betyr det å mobbe på skolen? Du kan nevne både hva det betyr å mobbe blant elvene og blant ansatte på skolen og på arbeidsplassen.

Det er mange likhetstrekk mellom det å mobbe på en skole og det å mobbe på en arbeidsplass. Mobberen finner gjerne svake punkt hos mennesker som han eller hun vet å utnytte, enten en til en eller ved å synliggjøre svakhetene mobbeofferet har overfor en gruppe mennesker. Dette kan være medelever på skolen og i et kollegium på arbeidsplassen. Mobbere bruker stort sett de samme strategiene. Svakhetene som mobberen ynder å påpeke kan være å vise omverden hvor ynkelig mobbeofferet er og de manglende evnene og strategiene vedkommende har på å møte slik aggressiv atferd. Det kan være at offeret lett viser tegn til de tre f-ene; fight, flight eller freeze. Mobbere vet akkurat hvordan de kan trigge slike reaksjoner hos mobbeofferet, og det er svært få som tør å støtte mobbeofferet. Dermed kan slike prosesser foregå svært lenge før de blir stoppet, hvis de blir stoppet.




Hva er årsaken til at vi opplever mobbing på arbeidsplassen og på skolen?

Den enkleste forklaringen handler kanskje om utøvelse av makt, og i enkelte saker kan man se tegn til rovmobbing, overgrep og vold mot offeret. Jeg kaller dette for dehumaniserende prosesser, slik vi ser i krig. Offeret mister sakte men sikkert sine menneskelige egenskaper i gruppen, og det blir til slutt tillatt å utsette offeret for nesten hva som helst. Professor Dan Olweus, en av våre fremste eksperter på mobbing sier at de “etiske og moralske tersklene synker overfor offeret i slike gruppeprosesser.”




Hvordan kan vi forebygge mobbing på arbeidsplassen?

Det er et lederansvar å forebygge mobbing. En leder må derfor tilegne seg kunnskap om hva mobbing og trakassering er, for deretter å kunne jobbe forebyggende blant sine ansatte. Man må gi tydelige signaler ut til de ansatte om hva som er bedriftens politikk og man må følge opp de ansatte gjennom samtaler, kartlegging og oppfølging. Alle etater og bedrifter bør ha en plan for det forebyggende arbeidet med klare prosedyrer og rutiner for hvordan man håndterer problematikken om det skulle være behov for det. Dette må tas jevnlig med de tillitsvalgte og de ansatte.




Hvordan kan vi forebygge mobbing på skolen?

Dette har vært kunnskapsministrenes store hodepine helt siden 2002 og det første Manifestet mot mobbing kom. Mobbestatistikken har imidlertid vært stabil, noen skoler lykkes med det forebyggende arbeidet, andre ikke. Mobbing er et komplekst problem som ikke har noen quick fix, det handler om å sette i gang forebyggende arbeid basert på forskning og erfaring, noe jeg håper både skolen og arbeidslivsaktørene blir bedre på i framtiden.





Har du noe annet du vil trekke fram som du ønsker å formidle til leserne?

Jeg tar gjerne imot tilbakemelding og henvendelser fra de som leser dette intervjuet. Ledelse er et spennende tema, både de negative og de positive sidene ved det, og det er en kilde til spennende diskusjoner og nye innfallsvinkler til å lede på.




Interview with professional football player Able Djaman Oyihilian Dominique – stress and pressure



I did a interview with professional football player Able Djaman Oyihilian Dominique about his life as a football player, how he cope with stress and pressure. Able Djaman Oyihilinan Dominique is a 20-year-old professional football player from Abidjan in Ivory Coast. He started playing with Asec Mimosac and Santa Maria Academia in Abidjan then he went to Tunisia to play with Esperance of Tunis with junior and reserve team. After that he went to Morrocco to play with FC Atlas Chabab Mohammedia as a striker. He has appeared overall 37 times on 50 games during his career.

I talked with Able about his life as a professional football player, how he handled stress and pressure to perform during his stay in FC Atlas Chabab Mohammedia.



Life as a football player


Could you tell me about your career and your life as a football player?

As a football player i spent 5 years professional football experience and i started in esperance sportive de tunis the club who recruited me with my Asec mimosac team. I was so young and I went to play in another country named tunisia the club (EST) called esperance de tunis. They play for the Tunisian premier league and I played with junior team and reserve team, and had my trainer coach fakhri beltaief he was a good men who learned me good things in football performance. I spent 3 years with the club and then I moved to FC Atlas Morocco where I was recruited by Naciri my coach of the team fc atlas chabab in morocco, He was a good manager and he learned me the sense of goal and I learned to score goals like Didier Drogba and Alessandro Del Pierro.


I am a good player and a striker. I need to get to the highest level but I miss conditions and assistance to guide me. I have scored so many goals and this is what makes what I am today and I permit myself to be at highest level.




You played for Moroccan side FC Atlas Chabab Mohammedia as a striker and did a good job there:

I will be precise on my job to Atlas FC I played in right side of the strike. Before I played for the club they said to me that they are developing and that they have lost notoriety on botola championship and I wanted to be with them. I got some physical body and speed and helped the team to win all their games.



How was a normal day as a football player during your time in FC Atlas Chabab Mohammedia?

It was very good because i was happy that the club helped me to train and play the football as a player. I had some friends who where very nice to me as well during my time there.



How was it to play in another country such as Morocco during your time in FC Atlas Chabab Mohammedia?

It was very good because i felt very happy to be with another coach and other guys or friends. A football player like me in the Magreb in Morocco where there there is so much black people who are Moroccan so I did not feel a difference between them and all the players in the team. They were so cool and there were many good talents so I felt good to play there the first time and I remember when I took the air plane to come at mohammed 5 airport I felt very good at that time!





Stress is something we all experience sometimes more and sometimes less. As a football player you have huge demand and expectation from yourself, fans and players to perform at the highest level:



Could you tell us what was stress for you as a former player for FC Atlas Chabab Mohammedia?  

In football stress is something that make us all football players scared. I have had stress in Atlas FC Chabab Mohammedia when we have to win the games of the next day, because we have to be promoted in superior division or inferior division. At this moment I felt very sad and my heart beated when I thought that I have to score the next game because supporters and fans expect that I will score the next games.




How did you manage stress as a professional football player? Mental preparation and physical preparations.

I took it as a formation and i said that i have to do it, and I need to finish this physical preparation or I need to hear very well and understand the purpose of the preparator.


I also manage the pressure and stress when I use my technic that I call the faith with faith, I can support pressure and stress of preparation physically and mentally. Even in the Bible there is the faith.




How did you motivate yourself during each match and during defeats?

During each match and defeat I stayed free and cool. Sometimes I cry because I lost sometimes I don’t cry and I say to me next time I will be the best.



For you as a professional football player where there is high pressure and demand to perform on the highest level:



What did you consider as the most challenging in terms of pressure and stress as a football player?

As the most challenging in term of pressure and stress my carreer to esperance de tunis was so hard and difficult in terms of pressure of a football player. I had to give maximum and the support you must have in the professional football life.



In terms of your career as a former football player for FC Atlas Chabab Mohammedia:



What do you consider as the most challenging in terms for your career in this club?

The most challenging in fc atlas chabab was that we had to win the cup of 3e division to pass in 2e division it was the first pressure about theses kind of events.



About the culture and coach in FC Atlas Chabab Mohammedia:



How was the culture and the dressing room during your football career in FC Atlas Chabab Mohammedia?

I remember that we had to pray and then start the training. I learned that we were brothers of culture that was based on sharing and loving in FC Atlas Chabab Mohammedia.



Who was the player that made the team stick together during difficult times in the dressing room?

Anouar tawile medhi Able dominique nabil the captain made the team stick together.




How did your manager as a leader create a good mentality and winning culture at your time in FC Atlas Chabab Mohammedia?  

Sir Naciri created a very good mentality and winning culture. He learned us to play simple or play classic to score more goals and have focus on technics as a player.






Do you have anything else you want to tell our readers?

Yes I want to tell our reader the life of a professional football player need pressure and stress to prepare the players to know how to win the games and give good results to be promoted or to win the cup.

Right now I have my coach with me who know something on neuro mental physics and technic classics his name is sir Rabbi. He is a Morrocan man who learned me good sense of games with Fakhri Beltaief and Naciri. We must work hard and be able to support pressure and stress to win and be the best in our passion for the game. I would like to say thank you to sir Mirza Mujic for making this interview possible.